Hvis bygda også kan benevnes som Stallovaggi, altså Djeveldalen, hva så med oss som er der i fra, hva kan ikke vi kalles!?

Noen sikker forklaring på opprinnelsen av ordet stallo har jeg ikke funnet, men en forklaring er nevnt: Det kan komme av ordet stål (metall) og sies å kunne bety penger som kongens menn krevde inn i skatt i Finnmark. Dette irriterte oppsitterne som fant et nedsettende ord å bruke på disse oppkreverne, nemlig ordet stallo. Trolig er ordet eldre, kanskje i en annen skriveform, for troll og mennesker har vel alltid levd sammen. Det kan og være snakk om tidsforskyvning, fram- eller tilbakedatering, av viktige hendelse. Betydningen av ordet stallo har jeg funnet hos samen Johan Turi (død 1936). Han setter bl.a. likhetstegn mellom ordene stallo og djevel og forteller at kristne samer av den grunn tar avstand fra fortellingene om stallo.

Denne for meg nye forklaringen sier at man kanskje har vært uvitende snill i oversettelsen og bruken av ordet og bare forklart det med ordet kjempe som faktisk Turi ikke nevner! Men ut fra forannevnte kommer man ikke bort fra at ordet faktisk også betyr djevel, altså et hedensk ord for ondskap! I overført betydning innebærer det at min kjære hjembygd, Elvevoll, som et alternativ kan kalles for Djeveldalen (Stallovaggi), Dalvegen, forbi mitt barndomshjem, for Djevelvegen (Stallovegen) og det flotte fjellet innerst i dalen for Djevel-Baari (Stallo-Baari) – alt i følge det nye vegskiltet og de andre  nye vegnavnene Storfjord kommune har hastet med å godkjenne. Det nye finske navnet på bygdeskiltet er kun en oversettelse fra det samiske – og dermed like mangelfullt og har heller  ikke vært i bruk av bygdefolket om stedet, det jeg kjenner til.

I min ungdom fantes ti bosetninger i bygda. En var en lærerfamilie sørfra, seks hadde finske familienavn, og mine besteforeldre fikk med en tilføyelse i kirkeboka da de giftet seg at det skulle stå at de begge var kvener! Av de to resterende familiene, begge sønner til bestefar og bestemor, ble en inngiftet i en av de nevnte finske familiene i bygda og den andre til en familie med bl.a. en slektsgren fra Romsdal. Dessuten var nabobygda, Sandøra, som ligger tett inn til Elvevoll, og derfor utgjorde nærmeste omgangskrets, bosatt stort sett av familier med finsk bakgrunn! Dette var to små bygdesamfunn som og ble betraktet som ett felles lokalmiljø. Man kan derfor lure på om det kan ha vært noen utenbygds fra som ga bygda vår dette djevelnavnet, av en eller annen grunn, for å beskrive noe(n) vedkommende mislikte? Jeg kan ikke forestille meg at en elvevolling noensinne skulle kunne finne på et så uhyggelig navn på eget lokalsamfunn! Sagnet om kjempen som røver ei ungjente er et vandresagn. Flere slike finnes i litteraturen og de er vanskelig å tidfeste. Et sagn behøver nødvendigvis ikke være opphavet til det foreslåtte samiske bygdenavnet. Det er få steder om noen der stedet er oppkalt etter et tidløst vandresagn. Vanligvis får sagnet tilknytning til et sted og ikke omvendt.

Det er og vanskelig å tidfeste første gangen et stedsnavn blir brukt. Men la oss gå tilbake i tid til midt på 1700-tallet. Da bodde det en kven, Michel Nilsson Pelleg(Mikkel Kven), på Kileng inne i fjorden. Her tok han land, helt fra grensa til Balsfjord og utover t.o.m. Kvalnes. Dette var tydeligvis uproblematisk da Oteren-området var nærmest for ødemark å regne på den tiden.  Dessuten hadde han seter på Elvevoll. Han kom til Storfjord ca. 1718, og senere bosatte en annen av hans store familie seg inne i fjorden, omtrent der Otertun ligger i dag.

Blant de tre bygdenavnene, Elvevoll, Skogspeildalen og Stallovaggi, finner jeg bare tidlige årstall for de to første! Både navnet Elvevoll (1736) og tilnavnet Skogspeildalen (1751) (den skogkledde bygda som speiler seg i sjøen ved flosjø og blikkstille) var i bruk så tidlig som her nevnt.  La meg nevne en episode fra min ungdom: På tur hjem med bussen fra Tromsø, kunngjorde sjåføren følgende da vi rundet Råanesset og så Elvevoll foran oss: «Se her, folkens! Nå kommer vi til Elvevoll, den vakreste bygda på hele strekninga!». Gjett hvem som følte seg stolt da bussen stoppet på Elvevoll og jeg steg av!

Årstallet 1740 angir tiden da Mikkel Kven sånn omtrent skal ha hatt seter på Elvevoll. Da kan faktisk Elvevoll-navnet ha vært i bruk siden han ikke ga bygda et kvensk navn!  Han satte nemlig et eget navn på innerste del av fjorden, nemlig Pellikanvuono, på folkemunne Pellegfjorden. Dette navnet ble husket av nå avdøde folk på Elvevoll, født tidlig på 1900-tallet(Jfr. Torill Letto sin mastergradsoppgave).  Hvorfor ikke navnene Elvevoll eller Skogspeildalen ble funnet verdige som skiltnavn, oversatt til finsk og samisk, siden det har vært en slik viktig greie, er uforståelig. Navnet Skogspeildalen fikk jeg for øvrig nylig bekreftet bruken av hos en Storfjording på over 90 år!  Ut fra dette er Stallovaggi, alias Kjempedalen (?), ukjente navn for lokalmiljøet i min barndoms bygd.  Alle stedsnavn kan selvsagt oversettes både til kvensk og samisk, noe som tydeligvis har blitt gjort, men det i seg selv beviser ikke opphav og bruksområde sånn uten videre. Men slik kan det gå når antakelse og tro får erstatte research.

Navnene Elvevoll og Skogspeildalen synes å være de to eneste navnene på hjembygda mi –  som kan tidfestes så langt tilbake som til midten av 1750-tallet. Men hvis bygda også kan benevnes som Stallovaggi, altså Djeveldalen, hva så med oss som er der i fra, hva kan ikke vi kalles!?

Til slutt: Mikkel Kven må trolig ha vært noe bortimot den mest betydningsfulle, interessante og samtidig den mest uforutsigbare og kontroversielle person i Storfjords historie! Den som kunne ha fått muligheten til en samtale med den karen eller bare ha vært «flue på veggen» for en stakket stund! En lokalhistoriker burde se sin besøkelsestid og hente fram all tilgjengelig informasjon om Storfjords store sønn! Han var født  i Pelleka, Øvre Vojakkala, Nedre Torneå, Sverige i 1684 og døde i Storfjord i 1773, 89 år gammel.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nord-Norge kan få visumfrihet med Russland. Muligheten er der. Politisk vilje må til. Det som trengs er å være konkret og målrettet. Og litt tålmodig.

0
48

Blir tillitsvalgte fratatt medbestemmelse på arbeidstid ved behandling av stortingssak?

0
64