Kystaksjonen er en av flere folkeaksjoner i Finnmark de siste årene. Nå raser debatten om sammenslåing med Troms - mens Troms krangler med Nordland om helsetilbudene. "Det er nesten som vi fristes til å bruke betegnelsen «balkanisering» om dagens Nord-Norge, med henvisning til det historiske begrepet om småstater i evig krangel sørøst i Europa", skriver Einar Sørensen. Foto: iFinnmark

Stans «balkaniseringen» av Nord-Norge

I norsk debatt latterliggjør man sikkert fransk forvaltning og det enorme antall kommuner, men overser det faktum at reformer av dette slag er ugjennomførlige, uten at man tar vare på samhold og ansvar i nærmiljøet.

Om det kan være noen trøst, så finnes det regioner i Europa der man  i likhet med Nord-Norge gjerne bruker kraftuttrykk og æresskjelling som andre  lett får bakoversveis av.  Som her nede  i Syd-Frankrike. Men her nøyer man seg ikke med kjeftbruk.  Det er som oftest kun innledningen – et varsel som politikerne ikke tør neglisjere. Gjør de det,  er brennende bil-dekk på motorveien neste. Folkeopinion er en realitet også når det ikke er valg.

Debatten mellom Troms og Finnmark er nå en ting – men så kommer Nordland i tillegg. Det er nesten som vi fristes til å bruke betegnelsen «balkanisering» om dagens Nord-Norge, med henvisning til det historiske begrepet om småstater i evig krangel sørøst i Europa. Så ille er det ikke ennå i Nord-Norge – men skadevirkningene av den indre uforsonlige debatten er allerede synlig.

For ikke å snakke om den stadig mer bitre rivalisering mellom Bodø og Tromsø, med Universitetssykehuset for Nord-Norge på vektskålen i noe som kan ende med en splittelse der selve tanken om universitetet som en felles vinn-vinn plattform revner fullstendig.

Vi har nylig gjennomført her i Frankrike en forvaltningsmessig revolusjon i og med min gamle region er fusjonert med naboregionen ned mot Middelhavet til Frankrikes andre  største region i areal med navnet Occitanie. Her bor det 5,5 mill. innbyggere fordelt på 13 fylker og over 4.500 kommuner (!) Vi kunne klart oss med færre fylker og kommuner – men da ville resultatet blitt  Den Franske Revolusjon, del 2.

Naturligvis er det vanskelig å sammenlikne Troms/Finnmark  med Occitanie, men her er visse trekk vi kan lære en god del  av. Occitanie er Frankrikes tynneste befolkede region og vi sliter med utvikling av moderne industri med tilhørende arbeidsplasser for en raskt økende befolkning. Klima og godt med plass her nede er attraktivt for bosetting.

I norsk debatt latterliggjør man sikkert fransk forvaltning og det enorme antall kommuner, men overser det faktum at reformer av dette slag er ugjennomførlige, uten at man tar vare på samhold og ansvar i nærmiljøet.

Det aller viktigste er at reformene her nede er gjennomført uten at strukturen med fylker og kommuner forsvant. Vi laget i stedet en overordnet struktur som ble tilført store oppgaver fra staten med klare prioriteringer hva gjelder prosjekter og finansiering. Således har Occitanie nå målsatt seg å bli Frankrikes første region med full fornybar energi, dvs. at innen 2050 så skal kjernekraft-energi være avviklet. Vind, sjø og fossekraft fra våre mange fjell i Pyrénéene skal sørge for det. Regionen skal bli en læreplass for ren energi som resten av Frankrike og Europa skal kunne nyttiggjøre seg. En annen klar prioritering er kompetanse og høyere utdanning, bl.a. hovedansvar for informasjonsteknologier både her i Frankrike og samarbeid med Europa.

Det aller viktigste nå er å gi folk i Troms og Finnmark arbeidsro. For samme  hvordan man snur på kartet, så har rikspolitikerne skapt en situasjon i Nord-Norge med store skade-virkninger.

Det dreier seg om  regionalt samarbeid, enten man vil kalle det «storfylker» eller «region». Vi snakker om en fremtid der det dummeste vi kan gjøre er å rive opp et administrasjons-system skapt gjennom lang tid og med dyrekjøpte erfaringer. Det er den viktigste forklaring på den suksess vi ser her syd. Folk har sine jobber i behold,  og de kjenner alt og alle i det lokalsamfunn de har ansvar for. Men det betyr jo ikke at samfunnet dermed fryses fast til fortiden. Ting endres her nede i et kolossalt tempo – men lokalsamfunnet omstiller seg til det, fordi vi har et lederskap med mennesker vi kjenner.

Det er det stikk motsatte som skjer med  en tvangssammenslåing av Troms og Finnmark i  opprivende  indre strid  og et sterkt og selvtilfreds Nordland på tilskuerbenken som  vitne til at naboene i nord ødelegger hverandre.  Det  er oppskriften på et Nord-Norge der kampen om hjertebehandlingsutstyret (PCI) i Bodø vil fremstå som en bagatell når vi tenker på hva som kan komme til å skje i oppløsning av regionalt samvirke i nord.  Vi trenger en fullstendig  ny giv for et nordnorsk samarbeid der de tre fylkene med sine sterke felles historiske røtter som  «region» må finne sammen igjen. Det kan ikke oppnås med de tvangstrøyer som Oslo har sendt nordover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse