Sandra Borch raljerer med at regjeringen vil ha et forsvar som kan forsvare landet mot langtrekkende kryssermissiler. Dette er av de mest avanserte og mest tapspåførende våpensystemer som kan rettes mot Norge. Det skulle bare mangle at ikke regjeringen tar denne trusselen på alvor. Svaret på langtrekkende presisjonsmissiler er ikke flere HV-soldater, skriver Høyres Hårek Elvenes. Bildet er fra en HV-øvelse på Ørlandet i april i år. Foto: Jesper Vugander Edwin, Forsvaret

Steg for steg blir Forsvaret bedre

Senterpartiet blafrer med monopolpenger i opposisjon og driver overbudspolitikk frikoplet fra fagmilitære vurderinger.

Sandra Borch avleverer et høyst merkverdig innlegg i Nordnorsk debatt 18. juli. Toppen av ansvarsfraskrivelse og grenseoverskridende frekkhet er at hun skylder på tidligere forsvarsjef Sverre Diesen som årsaken til Senterpartiets blodfattige forsvarspolitikk i regjering. Forsvarssjef Sverre Diesen gjorde sin embetsplikt og anbefalte en forsvarsstruktur innenfor mulighetsrammen av Senterpartiets triste forsvarsbudsjett. Det er ikke Forsvarsjefen som bestemmer forsvarsbudsjettet. Det gjør regjering og stortingsflertallet.

Senterpartiet var med å styre landet da Norge hadde de høyeste oljeinntektene noensinne. Likevel etterlot de seg en forsvarsregning på 180 milliarder kroner. Uten noen plan for å betale regningen. Høyre i regjering tar regningen og viser evne og vilje til å styrke Forsvaret. Senterpartiet blafrer med monopolpenger i opposisjon og driver overbudspolitikk frikoplet fra fagmilitære vurderinger.

Senterpartiets forsøk på å gjøre Heimevernet til sin forsvarspolitiske paradegren er parodisk. Senterpartiet fornekter at Heimevernet har hatt en merkbar positiv utvikling med Høyre i regjering. Senterpartiet i regjering sørget for at Heimevernets innsatsstyrke ble redusert fra 5000 til 3000 soldater, og la ned HV skarpeste avdeling (HV-016). Antall HV-distrikter ble redusert fra 13 til 11 og Sjøheimevernets kommandostruktur ble avviklet. Heimevernsreserven på 33 000 soldater ble også lagt ned. Under denne regjeringen øver HV mer, har mer penger å rutte med, får nye våpen og 360 nye feltkjøretøyer. Senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2018, vedtatt i juni, ble antall HV-soldater økt med 2000, og det settes av mer penger til våpen og utstyr.

Sandra Borch svinger seg til de store høyder når hun hevder at undertegnede ikke har lest forsvarssjefen fagmilitære råd. Det er tøv. Attpåtil hevder hun at landmakten svekkes. Langtidsplanen for Forsvaret har satt av 54 milliarder kroner til investeringer i Hæren. Forøvrig en langtidsplan som øker forsvarsbevilgningene med 180 milliarder sammenlignet med de rødgrønnes langtidsplan for Forsvaret.

Hærens våpensystemer erstattes nå gradvis nye våpensystemer med sterkere ildkraft og bedre presisjon. Nytt artilleri er satt i bestilling, nye kampvogner er levert og nye stridsvogner skal anskaffes. Hæren får kampluftvern for første gang på 14 år, og hypermoderne utstyr mot elektronisk krigføring. For Hæren og Heimevernet kom det flere gledelige nyheter før sommerferien. Det skal investeres om lag 2 milliarder kroner i nye lastevogner, om lag 600 millioner kroner i nye våpen og rundt 1,5 milliarder kroner i nytt pansret bromateriell og annet militært ingeniørmateriell.  

Hæren styrkes ikke bare gjennom økte bevilgninger. Regjeringen vil utnytte verneplikten bedre gjennom flere soldatinnrykk i året. I dag roterer hele avdelinger samtidig noe som reduserer hærens operative evne. Regjeringen vil også innføre en aktiv soldatreserve som skal øves årlig.

Sandra Borch raljerer med at regjeringen vil ha et forsvar som kan forsvare landet mot langtrekkende kryssermissiler. Dette er av de mest avanserte og mest tapspåførende våpensystemer som kan rettes mot Norge. Det skulle bare mangle at ikke regjeringen tar denne trusselen på alvor. Svaret på langtrekkende presisjonsmissiler er ikke flere HV-soldater.  

Utviklingen av hæren må sees i en fellesoperativ sammenheng. Hæren opererer ikke isolert. Hæren skal samvirke med resten av Forsvaret. Eksperter har vurdert hvordan en krig der Norge vil bli involvert, mest sannsynlig vil arte seg. Kontrollen over Nord-Atlanteren vil være helt avgjørende. Det er grunnen til at regjeringen i første fase av oppbyggingen av Forsvaret prioriterer nye overvåkningsfly, nye ubåter, nye kampfly og en styrket Etterretningstjeneste. Norge er NATO i nord, og dette er kapasiteter som er kritisk for NATOs fellesforsvar og vårt nasjonale forsvar. Norge har også fått gjennomslag i NATO for opprettelsen av en ny NATO-kommando for Nord-Atlanteren.

Det tar tiår å bygge reell forsvarsevne, og kun måneder å ødelegge den. Regjeringen har økt forsvarsbudsjettet med 11,5 milliarder kroner siden 2013. Forsvarsbevilgningene er økt betraktelig med Høyre i regjering, og vil fortsette å øke. Det er et uttrykk for politisk vilje og evne til å styrke Forsvaret. Det er handling som teller.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse