Vi skal bidra til at havbruksdebatten blir mindre tilspisset. Vi må tåle bedre å høre forskere og opponenter som har andre standpunkt enn oss selv.

Noen debatter er hardere enn andre. Påstander hagler, ord tilspisses og rom for løsninger er lang unna.  I mange tilfeller er frontene så steile at de kan de ødelegge både relasjoner og samarbeid. Innvandringsdebatten og debatten om islam er to eksempler, men også diskusjonene om næringslivet, og spesielt de deler av næringslivet som anvender fellesressurser, har harde fronter. For oss i sjømatnæringen er tiden inne til å gå i oss selv. I stedet for økt polarisering, trusler og faktapåstander som kastes hit og dit,  trengs fornuft, vilje til å se muligheten og ikke minst er det ikke muligheter for å sette seg rundt samme bord?

Som administrativ leder av den største av sjømatorganisasjonene har jeg et stort ansvar for å bidra til at havbruksdebatten får mindre harde fronter, mer bevegelse og til at det bygges broer. Jeg tviler sterkt på at alle blir med ut av skyttergravene. Stillingskriger gjør noe med oss. Håpet er derimot at vi blir mange nok på både havbruk og villakssiden, i tillegg til de mange som bor og lever av vår langstrakte kyst.

La det innledningsvis være tydelig at jeg ikke toer mine hender og bare peker på de som er på ytterflankene. Jeg er selv åpen for selvransakelse. Som engasjert sjømatentusiast og en tydelig samfunnsdebattant, har jeg nok helt sikkert til tider vært spissere og mer tabloid enn nødvendig. Det samme gjelder nok også andre som jobber eller er tillitsvalgt i Sjømat Norge. Skal vi bygge broer må vi alle være åpne for at også vi har spisset budskap på en måte som andre kan oppleve som smertefull.

Under Sjømat Norges generalforsamling i Tromsø i mars diskuterte vi debatten om debatten og hvordan omdømmet til sjømatnæringen kan bli bedre. En stor andel av bedriftene som var til stede ga tydelig uttrykk for at den tilspissede debatten ikke er ønskelig. Vi fikk gode råd av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om å være den organisasjonen som bidrar til å ta ned frontene. Det er råd vi skal lytte til!

For det første skal vi på nytt gjennomgå våre bærekraftsmål og vurdere grundig hvordan vi kan få en enda bedre havbruksforvaltning. Vi gjorde også den øvelsen for fem år siden og laget visjoner for hvor havbruksnæringen skulle være i 2025. Det arbeidet og målrettet fokus fra næringen har gitt gode resultat i form av redusert rømming, lavere innslag av rømt laks i vassdragene, reduserte lusenivå og mindre bruk av medikamenter i lusebehandlingen. Vi er fremdeles ikke i mål med dette arbeidet.

Vi skal derfor tydelig synliggjøre hva vi selv som næring kan gjøre for å bli enda mer fremoverlent på bærekraftsområdet. Det dreier seg om biologi, teknologi, investeringer, og ikke minst mentalt at vi fokuserer enda sterkere på hva vi kan gjøre. Vi startet arbeidet for fullt i mars og vil under Aqua Nor presentere nylig justerte visjoner for den norske havbruksnæringen.

Som allerede nevnt, vi skal bidra til at havbruksdebatten blir mindre tilspisset. Vi må tåle bedre å høre forskere og opponenter som har andre standpunkt enn oss selv. Vi skal også engasjere oss i debatten når det er andre enn Sjømat Norge som deltar i den. Det er mange aktører i vår bransje. Noen er hardere, mindre kompromissvillige og mer merket av krigen enn andre. Slik er det på begge sider. Som storebror kan ikke vi alltid sitte taus dersom konkurrerende organisasjoner går over streken. Det blir en misforstått fred. Arbeidsformer som går ut på svært tøff språkbruk tjener på langt nær bransjen.

For det tredje skal vi fortsatt jobbe for en mer faktaorientert diskusjon. Debatten om havbruksnæringen er tuftet på en rekke utsagn og langt fra alle er like sterkt forankret i forskning eller i kunnskap. Det gjelder begge sider av diskusjonen, for kunnskap gir nyanser og er ikke like morsom på trykk.

Som et siste og fjerde punkt skal vi ta ned mystikken. Åpenhet blir stadig viktigere for å bygge tillit. Det at vi har åpnet opp for innsyn ned på lokalitetsnivå har vært positivt. Vi skal være langt mer åpen og engasjert i de lokalsamfunn vi er tilstede. Mærekanten skal være like åpen som et fjøs. Et lobbyregister som registrerer hvem vi møter av politikere tror jeg også vil være positivt. Det vil synliggjøre at norske politikere ikke er styrt av kapitalen, men at de har møter med bredden av interesser og at de fatter balanserte vedtak.

Men, skal vi lykkes må flere bidra. Vi trenger flere arenaer der vi jobber sammen. Nylig tok vi sammen med Norges Fiskarlag initiativ til igangsette et stort prosjekt for å se på sameksistens mellom fiskerne og oppdretterne. Vi trenger tilsvarende arenaer også sammen med villaksinteressene. De som utvikler næring langs elva. Vi trenger villige fluefiskere, fremfor de som sprer personsjikane i nettform. De som vil ha løsninger fremfor krangel. Endelig trenger vi politikerne og pressen med på laget. En viktig del av løsningen er at noen deltar ved å heie frem de som ønsker en mer moderat og løsningsorientert diskusjon. Til det trenger vi politikere som bistår oss og vi trenger en presse som ikke tar ensidig parti, men som kritisk vurderer begge fronter. Både villaks- og havbrukslobbyen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det har ikke vært deilig å være fisker i Danmark de siste årene. På femten år har fiskerinæringen i Danmark gått fra å ha flere hundre fartøy til å ha bare 10-12 store båter igjen.

0
5

Jeg skal sprenge ballongen med én gang; jeg er på avvenning. På audiovisuell detox. Jeg skal slutte å høre på NRK Radio.

5
314