Foto: Trond Jøran Nilsen, Statens Vegvesen

Stengt vei - og det nordlige liv

Så da Ojala skulle forflytte seg fra finnmarkshjemmet til nordlandshjemmet i den stille påskeuka, mens snøras fylte Europavei 6, ble transportetappen foretatt gjennom Finland og Sverige. 1080 kilometer gjennom vakker og rolig natur.

Det har vært mye vær i Finnmark den siste uka, skikkelig masse vær - og mange stengte veier. De første dagene av påskens stille uke gikk det rundt 40 snøskred over Europaveien og andre veier i Finnmark. Det er artig med vær, med det er ikke alltid dårlig vær passer det moderne menneske - som må forflytte seg. “Må og må”? Så lenge det ikke gjelder liv - må man ikke - men noen av oss gjør det allikevel. 

Da er det bra vi har stelt fint med våre naboer i øst. Kanskje det er fordi vi e så godt blandet i nord - for vi er i alle fall ikke “innavlet” - som vi bruker å forklare vår herkomst med når noen utenfra spør oss om identitet- og kultur og sånt. For det er ikke å stikke under stol – at når vi fra Nord-Norge bygda i Finnmark presenterer oss – må vi ofte forklare hvor vi kommer fra – vi kan jo umulig være norske med alle de rare navnene vi i Nord-Norge bygda Finnmark smykker oss med. 

“Folk til folk”-forståelse oss nordlige folk i mellom skyldes så mangt. Noen finnmarksnavn kan gi en indikasjon på hvem vi er under. Lehtigangas, Dervola, Gaski, Ratama, Karilla, Rantala, Majala, Harila, Sarilla, Rimala - og Ojala. I tillegg har vi han Davidsen bort i svingen som egentlig skulle hete Karjalainen, men fordi bestefaren ble bonde og ikke fisker - måtte navnet endres - og David Karjalainen ble David Davidsen - vipps en ny nordmann ble født - i alle fall på papiret. Det handlet om storpolitikk, norsk nasjonalstatsbygging og jordloven fra 1902. Tvang var et yndet statlig verktøy. For hvordan kunne det ellers ha seg at voksne samer forsvant og ble transformerte til nordmenn og norske bønder i løpet av en folketelling? 

Joda, nasjonalstaten hadde en formening om at de viste best, noe de faktisk fortsatt tror de gjør –vet best – der de slår sammen Troms fylke med Nord-Norge bygda Finnmark – uten å spørre en eneste representant fra bygdefolket - annet en utjevningsmandatet fra Båtsfjord og hans stedfortreder på Stortinget. De som dro til Stortinget og glemte hvem som har gitt dem tillit – de samme som vil returnere til hjembygda om tre år når ny tillit skal innhentes. Men, bortsett fra fornorskning, mellomkrigsårenes gratis ukeblad med tvangslesing og radiostasjon i Vadsø - som skulle tvinge den samiske og fisketalende befolkning til å endre morsmål – i takt med Vadsø Radio sine sørnorske stemmer, har makta i sør ikke fått rota det til så mye mellom de nordlige naboer. Det kan jo være fordi makta i sør tross alt har vært klok nok - og holdt seg unna de nordlige folkan og slekters grensegang de siste årtidene? La oss håpe myndighetene fortsetter med det – holder seg unna. Det er best sånn. 

Så da Ojala skulle forflytte seg fra finnmarkshjemmet til nordlandshjemmet i den stille påskeuka, mens snøras fylte Europavei 6, ble transportetappen foretatt gjennom Finland og Sverige. 1080 kilometer gjennom vakker og rolig natur. Det går fint, når bonusen blir finsk surbrød, karelske piroger, kaffe så sterk at den må skjæres med kniv - og skylles ned med et stort glass vann. Jeg er jo litt hjemme i nord - med det nordlige folk - uansett hvilken side av grensene jeg surrer langs i min gamle Honda. 

Til tross for at Nord-Norge-bygda er rasutsatt, veiene stengte – så lever vi, det nordlige folk, gode liv i nord – for vi har heldigvis den fjerne familien- og naboens veier og infrastruktur og boltre oss på.

Og snart gir dem oss kanskje tog også.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse