For fem år siden: Statoils Øystein Michelsen feirer sammen med Nordkapp-ordfører Kristina Hansen beslutningen om ilandføring av olje fra Johan Castberg-feltet til Veidnes. Men så snudde Statoil, og vil ikke ha ilandføring likevel. Foto: Eirik Palm, iFinnmark

Still krav til Statoil!

Statoil må snu. Hvis ikke må de stoppes. Og det må stortingspolitikerne sørge for. Still krav til Statoil - også i Nord-Norge!

_ Hvorfor skal lokalsamfunn støtte åpningen av nye felt om de ikke bidrar til vekst der folk bor? spør ordføreren i Nordkapp. Det er et betimelig spørsmål. Svaret gir seg selv.

– For fem år siden var vi den store vinneren. Nå står vi igjen med nesten ingenting, sa Nordkapp-ordfører Kristina Hansen (Ap) til Nordlys for halvannen måned siden.

For fem år siden kunne honningsvågingene juble, sprette sjampanje og vifte med norske flagg. For da var planene om ilandføring av oljen fra Johan Castberg-feltet til en terminal på Veidnes i Nordkapp høyst reelle. Så kom prisfallet i bransjen, Statoil snudde, og nå vil selskapet ha en såkalt omlastning  av oljen til havs,  i stedet for ilandføring. Dette betyr liten virksomhet på land, og det har satt sinnene i kok i Honningsvåg og i Finnmark for øvrig. Folk fører seg direkte lurt. Der det tidligere var folkelig oppslutning om petroleumsutvinning i fylket, har stemningen snudd.

I en sivilisert nasjon bør det være en betingelse at utvinning av rike naturressurser skal medføre arbeidsplasser og økonomiske ringvirkninger. Dette gjelder ikke minst i nærområdene. Ressursene tilhører oss alle. Premisset må være at lokalsamfunnene skal få noe tilbake.

Slik blir det ikke i Nordkapp, dersom Statoil får det som de vil. Det største ikke-utviklede funnet på norsk sokkel blir fremdeles lønnsomt, også med en ilandføringsterminal, bare ikke lønnsomt som det blir uten. Dermed ofres mange lokale arbeidsplasser, og petroleumsnæringa sitter igjen med null troverdighet i fylket som ligger nærmest forekomstene i Barentshavet.

Torsdag er det duket for muntlig høring i Stortingets energi og miljøkomité om saken. Der stiller ordføreren og rådmannen i Nordkapp kommune, samt representanter fra Hammerfest kommune og fylkeskommunen opp. De ønsker å påvirke politikerne til å stille krav til Statoil.

_ De er folkevalgte, de skal styre, de gir konsesjoner og må sette vilkår og stille krav, sier Kristina Hansen om møtet med komitéen, og viser til at stortingspolitikerne tidligere har gjort nettopp dette, blant annet ved å pålegge en lisens krav om elektrifisering.

_ Dersom det største ikke-utviklede funnet på norsk sokkel ikke kan bære en ilandføring av ressursene, hva skal da til? spør Hansen, som også kan fortelle at folk i kommunen ganske enkelt er forbanna, og har mistet enhver tiltro til oljenæringa.

For dersom ikke Johan Castberg-feltet “tåler” en ilandføringsterminal, gjør ingen andre felt det heller. Det blir budskapet Statoil sender til lokalmiljøene i Finnmark og Nord-Norge for øvrig.

Så om selskapet fortsatt skulle ha ambisjoner om utvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, kan de skyte en hvit pil etter denne fangsten. En av dem som har vært helt tydelig på dette, er stortingsrepresentant Ingalill Olsen (Ap) fra Finnmark. I et leserinnlegg i Nordnorsk Debatt skriver hun at hun har gått fra ja til nei angående LOVESE. Alt på grunn av Statoils kuvending når det gjelder Veidnes.

Hun er ikke alene. Det er utsiktene til arbeidsplasser og velstand som får folk til å være velvillig innstilt til petroleumsutvinning. Uten dette mister næringen legitimitet i nord. Uten lokale arbeidsplasser og næringsutvikling, vil det være gedigen motstand mot ethvert utvinningsprosjekt.

Derfor må Statoil snu. Hvis ikke, må de stoppes. Og det må stortingspolitikerne sørge for. Det er bare de som kan gjøre det.

Energi og miljøkomitéen teller 18 medlemmer. Kun to er nordfra: Sandra Borch (Sp) og Runar Sjåstad (Ap). «Gullkysten» er på sin side rikt representert, og ettersom Vestlandet har profitert stort på olje og gassvirksomheten her til lands, er kanskje det naturlig.

Og det er jo til Vestlandet nordnorske politikere ser, når det gjelder petroleumsrelaterte arbeidsplasser og dertil hørende ringvirkninger for lokalsamfunnene. De ser hvilke utviklingsmuligheter næringa kan gi, og vil ta del i den.

­ _ Hvorfor skal lokalsamfunn støtte åpningen av nye felt om de ikke bidrar til vekst der folk bor? spør ordføreren i Nordkapp.

Det er et betimelig spørsmål. Svaret gir seg selv.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse