Begrepet "hatretorikk" omfatter ytringer som angriper og dehumaniserer mennesker eller grupper basert på hvem de er – etnisitet, religion, legning, funksjonsevne, kjønn og så videre. Bekymringen min ligger ikke først og fremst i at en ukritisk bruk av ordet vil tømme det for innhold, men at undertrykkelsen av ideer fører med seg verre ting enn at noen føler seg støtt, og jo mere vi kan kategorisere som hatretorikk, i mindre grad lar vi folk få utrykke sine ideer og meninger, skriver Markus Floer. Illustrasjon: Colourbox

Listen over hva som skal kunne kategoriseres som hatretorikk vokser for hver gang noen føler seg støtt.

Det er direkte farlig å feie andre folks meninger under teppet bare fordi de er i strid med hva som betegnes som politisk korrekt. Et ekstremt utfall av dette er nettopp 22. juli.

Det er en form for politisk umodenhet på begge sider av det politiske spekteret for tiden. I lys av Sylvi Listhaugs uttalelse om at Arbeiderpartiet setter terrorister fremfor rikets sikkerhet, samme dag som filmen om 22. juli ble lansert, har det ulmet frem «mye grums» på både den ene og andre siden av politikken.

Dette er kritikk hovedsakelig rettet mot venstresidens respons til Listhaug og regjeringen, ikke nødvendigvis fordi jeg stiller meg bak statsrådens uttalelser, men fordi det er noe som kan leses mellom linjene på venstresidens retorikk som jeg finner mer skremmende enn retorikken statsråden bruker; og jeg skal forklare hva det er her.

Før vi går inn på det, la meg gi en tolkning av statsrådens mulige motiv for denne polariserende uttalelsen. 22. juli vekker mye sympati (med rette) til venstresiden generelt og spesielt Arbeiderpartiet. Vi så det i perioden etter 22. juli hvor det politiske engasjementet spesielt blant ungdommer steg i taket. Filmen om Utøya vil med rette ha noe av den samme effekten, ellers gjør jo ikke filmen det den burde gjøre, nemlig å engasjere. Vi er alle kyniske som få på et eller annet tidspunkt i livet, og det er ikke umulig å tenke seg at Listhaug gjør et forsøk på å «demme opp» denne effekten ved å komme med en sensasjonell uttalelse som genererer mye oppmerksomhet, og som spesielt taler til de som eventuelt sitter på gjerdet ved politiske spørsmål om innvandring, integrering og så videre. Det er disse Listhaug taler til med sin uttalelse. Det å snakke til folks følelser på en slik usensitiv måte overfor de pårørte etter 22. juli anser jeg som en ekstrem form for politisk umodenhet fra høyresiden.

Selv om mange på venstresiden strever med å innse det, så er det fortsatt de som ikke innehar de verdiene som venstresiden krever at man må ha for å kunne være et godt menneske, eller såkalt «woke» som det heter på fagspråket. Det er nemlig ikke opplagt for alle og enhver at for eksempel innvandring i seg selv ikke er så dårlig som de skal ha det til, eller at verden blir et bedre sted jo tidligere vi innser at landegrenser bare er en mental barriere. Folk er faktisk genuint bekymret, og i verste fall redde for hva og hvor «de andre» kommer fra. Dette er synspunkter som er absolutt nødvendig at får lov til å se dagens lys for å kunne diskuteres i plenum, uavhengig av hvilken måte de manifesterer seg på. Det er direkte farlig å feie andre folks meninger under teppet bare fordi de er i strid med hva som betegnes som politisk korrekt. Et ekstremt utfall av dette er nettopp 22. juli.

Jeg tar ikke til orde for at hva som helst skal få lov til å ytres, eller at det ikke finnes reell hatretorikk, for det gjør det. Det er likevel verdt å merke seg at det i dag er en tendens til at listen over hva som skal kunne kategoriseres som hatretorikk vokser for hver gang noen føler seg støtt.

Hatretorikk er et begrep som er eksplisitt utviklet for å undertrykke uttrykkelsen av visse ideer. Det er dermed et ideologisk verktøy, uavhengig av hvilken politisk farge man har, forkledd som et moralsk gode. Begrepet omfatter ytringer som angriper og dehumaniserer mennesker eller grupper basert på hvem de er – etnisitet, religion, legning, funksjonsevne, kjønn og så videre. Bekymringen min ligger ikke først og fremst i at en ukritisk bruk av ordet vil tømme det for innhold, men at undertrykkelsen av ideer fører med seg verre ting enn at noen føler seg støtt, og jo mere vi kan kategorisere som hatretorikk, i mindre grad lar vi folk få utrykke sine ideer og meninger.

Dette er noe venstresiden må innse før man velger å kategorisere uttalelser som hatretorikk og samtidig sette mennesker i samme bås som de verste av de verste. Er det ikke heller bedre å tillatte kontroversielle synspunkter å komme fram, for så å kunne snakke fornuft?

Listen over kontroversielle meninger er lang, det samme er listen over folk som faktisk innehar disse. Det ligger et autoritært krav om politisk korrekthet ovenfor hver enkelt, før man i det hele tatt kan tas seriøst i dagens samfunn. Kun det faktum at jeg tar kritisk stilling til måten såkalt hatretorikk blir håndtert på, setter meg i en stilling der hva jeg enn sier står i fare for å tolkes rett i grøfta. Vekten man legger bak ordet hatretorikk er så stor at hvis man stiller spørsmål ved det, risikerer man å settes i samme bås som Hitler, Mussolini eller liknende.

Det var en uriktig, ufølsom og usmakelig uttalelse statsråden kom med her om dagen. Men er det virkelig verdt å kategorisere det som hatretorikk? Hvilke signaler sender man til Anders Andersen ute i Norges land, når regjeringen så å si settes i gapestokken og det kjevles ut en unnskyldning? Signalet er det at hvis man har en oppfatning som i det hele tatt likner på den som ble fremstilt på statsrådens facebook-side, så er man et bygdedyr som helst skulle vært satt ut i skogen etter fødsel. Satt litt på spissen. Dette er kanskje kronjuvelen i skapet for polariserende politisk virksomhet.

Situasjonen i USA er enda verre. Der resulterte det i et valgvrak som mangler historisk sidestykke. Noe av den uhemmede tilbøyeligheten i det landet for å kategorisere støtende uttalelser som hatretorikk kan, om mulig, kanskje ha hatt noe av skylden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse