Stor ståhei om lite

Mottoet for kysten kan ikke bli at alt skal være slik det alltid har vært.

Fiskeriminister Per Sandberg har gitt den lokale fiskeindustribedriften Gunnar Klo i Vesterålen dispensasjon fra deltakerloven, og åpnet opp for at Klo kan eie båt med kvoterettigheter.

Vi stiller oss undrende til den særdeles sterke ordbruken i saken, og de mange som forsøker å slå politisk mynt på den. Vi merker oss spesielt den rørerende omsorgen Rederorganiasjonen Fiskebåt på Vestlandet nå har fått for lokalsamfunn i nord.

Også rederne i Norges Fiskarlag, som omsetter kvoter i stor stil og har blitt mangemillionærer, inntar nå rollen som katolske gråtekoner for kysten. Men troverdigheten er ikke hva den engang var.

Fiskebåtrederne snakker om utsalg av og fra landet, men det er så langt vi kan se ikke det dette saken dreier seg om. Nasjonalitetskravene er fortsatt trygt regulert i loven.

For å være helt ærlig klarer vi ikke å se det som et dolkestøt mot kysten at en lokal fiskeindustribedrift, som bidrar med stor verdiskapning, får denne muligheten.

Kritikken bærer preg av at ting bør være slik de alltid har vært, og at justeringer av et lovverk som ble innført på 1930-tallet, må leve evig og uforandret.  Det er en mangel på endringsvilje som ikke tjener kysten, og vi kjenner fundamentalismen igjen fra diskusjonen om leveringsplikten.

Etter hvert som allmenningen er stengt og strukturtiltakene har gått svært langt, har fiskerne gått fra å bli utbyttet av væreierne, til å være kvotebaroner som kontrollerer våre fellesressurser.

Struktureringen har blitt stadig mer omfattende og eierskapet mer sentralisert. I takt med dette har fylkesbindinger på kvotene blitt liberalisert og mer av fiskerettighetene er samlet på noen få fiskebåtrederes hender.

Det tradisjonelle synet på hva en fisker er har endret seg de siste årene, og stadig flere fiskere har blå dress og hvit skjorte. De største kapitalmiljøene innenfor flåten er også konsentrert rundt Sunnmøre og Austevoll.

Flere fiskere driver også selv fiskeindustri, og eksporterer selv fisken. Det er altså fullt lov å integrere fra flåte til marked, vel og merke hvis man er ”fisker”.

Det gjør at konkurranseforholdene mellom de nordnorske eier- og kapitalmiljøene og de vestnorske er skjev. Mange av kapitalmiljøene i nord er knyttet til fiskeindustriaktører og familiebedrifter som nettopp Gunnar Klo As på Myre, og søstrene Rita og Randi Karlsen på Senja.

I Myre har Gunnar Klo AS har vært minoritetseier av et fiskefartøy som i mange år har levert til bedriften. Majoritetseieren vil nå selge. Per Sandberg har derfor gitt en dispensasjon som betyr at bedriften blir hovedeier i et fiskefartøy, som de gjennom mange år har eid 49% av. For oss høres det ut som et klokt grep.

Alternativet ville vært at fartøy og kvote ble solgt ut av lokalsamfunnet. Gunnar Klo har slik vi ser det bidratt til å sikre et nordnorsk eierskap, samt råstofftilgang til en bedrift som er viktig for både fiskere og ansatte på Myre.

På samme måte sikret også Aps fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen aktivetet  og lokalt eierskap i Lenvik-bedriften Stella Polaris gjennom et tilsvarende grep for noen år tilbake.

Det er ingen hemmelighet at vi ofte er uenige med fiskeriminister Per Sandberg, men i denne saken har statsråden vår støtte. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!