Det grenser til det umoralske å sende norske kvinner og menn i strid uten å ha et troverdig system for å kunne bringe de skadde soldatene inn til medisinsk behandling.

Tilliten er tynnslitt, og en fersk studie avslører kritiske mangler.

Forsvarets innbyggerundersøkelse avslører at bare fem prosent av befolkningen har tillit til at Forsvaret er meget godt rustet til å løse primæroppdraget: Å forsvare Norge.

Den siste fagmilitære studien, landmaktutredningen (LMU),  avslører kritiske mangler. Norge kan komme til å få en hær uten helikoptere og stridsvogner. I realiteten ikke en hær i ordets klassiske betydning. Men styrker som kan løse et begrenset spekter av militære oppgaver.

Den grunnleggende svakheten er at de økonomiske rammene for Hæren er for trange. Utgangspunktet for den pågående utredningen er å få mest mulig relevant landmakt ut av de kronene man allerede har. Ikke om å tegne bildet av den hæren Norge har behov for.

Den endelige rapporten fra utredningen blir lagt frem i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet i oktober. Da kommer også kravene om å øke bevilgningene. Dersom stridsvogner og helikoptere skal anskaffes er det behov for en påplussning i størrelsesorden 10 milliarder, i planperioden som strekker seg frem til 2035. I innbyggerundersøkelsen sier 64 prosent av de spurte at de mener dagens Forsvar er for lite.

Til tross for store hull inneholder LMU flere forslag som vil gjøre Hæren mer relevant enn den er i dag. Det landmilitære tyngdepunktet flyttes nordover. I forslaget blir Telemark bataljon på Rena halvert, og en ny kavaleribataljon etablert i Porsanger.

Utredningen adresserer dermed utfordringene i Finnmark. Tidlig på 1990–tallet ble fylket tømt for hærstyrker, og det var bare Heimevernet og vaktstyrken i Sør–Varanger tilbake. Etter endringene i Russland var det et åpenbart misforhold mellom trusselbildet og Forsvarets evne til å operere i det store fylket med grense mot Russland. I 2015 og senest nå i vinter har man gjennomført store forflyningsøvelser for å teste konseptet med å forsterke forsvaret av Finnmark. Øvelsene avslørte store svakheter. Overføring av store styrker langs landeveien eller på sjøen er sårbart. I en krisesituasjon kan det være umulig.

Landmaktutredningen åpner for å skrote dagens norske utdaterte stridsvogner og utvikle et helt nytt konsept for å møte trusselen fra russisk panser. Et av de vanskelige spørsmålene er hvordan en norsk hær skal kunne stanse russiske stridsvogner.  Russland utvikler nå en helt ny generasjon slike vogner, T–14 Armata. Det er et revolusjonerende og nytt konsept, som, i allefall på papiret, er overlegent i forhold til dagens vestlige stridsvogner.

Norge har basert seg på å bruke ulike rakettsystemer til å bekjempe stridsvogner. Armata blir utstyrt med et selvforsvarssystem som stanser panservernrakettene før de treffer. Dersom dette APS–systemet virker slik russerne håper, vil deler dagens norske konsept for å ødelegge stridsvogner være irrelevant. En av de få effektive måtene å bekjempe fiendtlige stridsvogner utstyrt med aktive beskyttelsessystemer, er med direkteskytende stridsvognkanoner.

Stridsvogner er dyre kampsystemer, og dilemmaet er at de som er til salgs i dag ligger en generasjon bak russernes nye vogn. LMU foreslår et utviklingsprosjekt der man tar utgangspunkt i kampvognen CV–90 og utstyrer den med et ubemannet tårn og en kanon med prosjektiler som trenger gjennom beskyttelsessystemene i moderne stridsvogner. Slike «panserjagere» vil imidlertid aldri kunne bli en fullverdig stridsvogn, og vil ikke kunne fylle den klassiske rollen som hovedkampsystem i offensive operasjoner. I tillegg til usikkerheten rundt evnen til å stanse panserstyrker, har LMU heller ikke funnet penger til å utruste den nye hæren med helikoptere.

Forsvaret har i en tidligere studie anslått at Hæren har behov for 15 helikoptere. Oppgavene er blant annet innsetting av spesialstyrker og evakuering av sårede. Det siste er en kritisk faktor i et land der avstanden mellom sykehusene er stor, veiaksene få, og topografien ekstrem. Det grenser til det umoralske å sende norske kvinner og menn i strid uten å ha et troverdig system for å kunne bringe de skadde soldatene inn til medisinsk behandling.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96