Støre i spagaten

Det mest sannsynlige utfallet den 11.september er et svekket Ap i en mindretallsregjering sammen med et stort Senterparti, og med SV, Rødt og MDG som støttepartier.

Støre har kastet seg ut i en tett dans med reversering og reformpause

Jonas Gahr Støres sentrumsflørt ser ikke ut til å fungere helt etter planen. Eller rettere sagt; Støre kan vinne regjeringsmakten den 11.september, men mye tyder på at han ikke oppnår rent flertall sammen med Senterpartiet og KrF, slik målsettingen var.

Slik meningsmålingene er nå, vil ikke det foretrukne alternativet, en regjering med Hareide og Vedum, bli en realitet. Det mest sannsynlige utfallet er et svekket Ap i en mindretallsregjering sammen med et stort Senterparti, og med SV, Rødt og MDG som støttepartier.

Det har formodningen mot seg at KrF vil slutte seg til en slik konstellasjon. Hvis det skulle skje, vil det skape sterke reaksjoner blant Knut Arild Hareides verdikonservative velgere. I valgkampen ser vi allerede tydelige tegn på at Hareide har trukket denne konklusjonen.

Det har lenge vært klart at Støre ønsket å ofre SV for å ta med KrF i regjering. Denne kursendringen har skapt større rom for SV, som både LO og Aps venstreside foretrekker å samarbeide med foran KrF.

I tillegg har veivalget trolig også styrket ekstrempartiene Rødt og MDG. Partiene har vokst etter at Støre sa fra at de ikke er velkomne i hans regjering.

Støre har kastet seg ut i en tett dans med reversering og reformpause, sammen med Sp og KrF. Det er ikke noe fruktfat for Støres lillavelgere, de som pendler i grenselandet mellom Ap og Høyre. Tvert imot har det skremt Ap-velgere som ønsker at Norge skal moderniseres, og ikke stå stille.

Støre kan likevel bli statsminister. Men han har altså spilt kortene slik at han etter valget får bruk for alle sine evner når det gjelder å skape bærekraftige kompromisser.

Jonas Gahr Støre er universitetsutdannet i forhandlingsteknikk og betrakter kompromisser som noe vakkert. Å forene ulike hensyn er selve meningen med politikken for Støre. Det var kanskje grunnen til at han lyktes så godt som utenriksminister. Han har et samlet partiapparat i ryggen. Men nå beveger han seg inn i  hittil ukjent terreng. Å skape en felles forståelse i eget parti, er noe ganske annet enn å sette seg til forhandlingsbordet med Rødt og MDG.

Utgangspunktet er at det vil være i strid med folkeviljen at de to utgiftspartiene får en hånd på rattet i styringen av Norge. Men Støre kan altså likevel bli tvunget til å gi dem innflytelse, for å være i stand til å etablere en levedyktig mindretallsregjering med et parlamentarisk grunnlag.

Private velferdstjenester og stans av konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, er noe av det som koster minst for Ap å legge i potten. Disse sakene ryker først. Deretter begynner det å bli riktig spennende. Har Støre noe mer å tilby de to partiene på ytre venstre? Høyere bensinpriser og dyrere flybilletter for folk i distriktene? En mer liberal innvandringspolitikk?

Her finnes det mange muligheter for Arbeiderpartiet til å skape enda større bevegelse i velgermassene, og fortsette ferden mot enda lavere oppslutning.

Forleden sa en Ap-velger i Tromsø til meg at partiet hennes står i en identitetskrise. Tenk om Ap bare kunne begynne å oppføre seg som Arbeiderpartiet igjen, sa hun. Og – la hun til – hvis dialog med MDG og Rødt er nødvendig for å erobre makten, skaper det jo bare enda større forvirring og tvil om hvor Ap er på vei.

I partiledelsen gleder de seg over at favorittstempelet består, foran et stortingsvalg som blir jevnt. Å vinne makt ligger i partiets DNA. Men for mange av Aps velgere og tillitsvalgte er de svake meningsmålingene etter fire år i opposisjon et stort skår i gleden. Fraværet av framgang siden 2013 er en tydelig advarsel. Partilederen og statsministerkandidaten har ikke klart å skape noen begeistring for et regjeringsskifte.

Han kan vinne makten nå, men det store spørsmålet fortsetter å gnage; har Jonas Gahr Støre virkelig det som skal til for å gjenreise Ap som et stort folkeparti med bred appell?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer