Vår psykiske helse er viktig å ivareta, og i noen faser av livet er den særlig sårbar og fortjener ekstra oppmerksomhet. Derfor satser Institutt for psykologi på økt kunnskap og kompetanse på spedbarn og deres foreldre.

Store overganger i livet er krevende, det å bli foreldre er kanskje den største. Denne fasen av livet er gjerne forbundet med lykkerus, men mellom bæresjal, barnegråt og ammetåke er det mange som strever. Fødselsdepresjon rammer omkring 10-15prosent av mødre og 5-10 prosent av fedre, og utgjør en risiko for barnets kognitive og psykososiale utvikling. Både de personlige og de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med dette er høye, og bedre tiltak bør derfor prioriteres. Ved Institutt for psykologi (IPS) ved UiT Norges arktiske universitet gjør vi derfor en innsats for å heve kompetansen på området.

Helsedirektoratets nye retningslinjer for barselomsorgen (2013) presiserer følgende:

«For at pasientene skal få god og riktig helsehjelp, er det viktig at kunnskap og forståelse er til stede hos helsepersonell som skal bidra til å identifisere sårbare og utsatte kvinner, barn og familier».

IPS ønsket å imøtekomme dette ved å øke kunnskap og kompetanse på de minste barna og deres foreldre, allerede fra svangerskapet. Dette var bakgrunnen for at vi startet opp prosjektet «God start for Små i Nord» (SiN-prosjektet), hvor vi følger gravide mødre og vordende fedre gjennom svangerskap og barseltid frem til barnet er 7 måneder. SiN-prosjektet er et samarbeid med Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune, Føde- og barsel avdelingen og Barne- og ungdomsklinikken ved UNN-HF. SiN-prosjektet utforsker kjente og mindre kjente sårbarhetsfaktorer knyttet til fødselsdepresjon, og hvordan det kan påvirke samspill mellom foreldre og barn, og barnets utvikling.

Samfunnet opplever et økende fokus på psykisk helse og lidelse, noe som også ser ut til å ha medført større åpenhet rundt fødselsdepresjon. Flere kvinner har gitt sterke vitnemål i media om hvordan det er å gå gjennom en slik depresjon, og hvordan vonde tanker om seg selv og barnet gir grobunn til skam og skyldfølelser som vanskeliggjør det å søke hjelp. Det hele kan bli en vond sirkel som forverrer problemet og sørger for at depresjonen varer ved. En lengere periode med depresjon hos foreldrene betyr økt risiko for vansker og skjevutvikling hos barnet, og det er derfor en stor fordel om de som behøver det får god hjelp tidlig. En ny rapport fra England viste at selv en beskjeden forbedring av helsetjenestetilbudet for nybakte mødre kunne forebygge en betydelig andel depresjoner, i tillegg til å gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Vi i SiN-prosjektet ønsker å bidra til en økt satsning på dette feltet.

Det er viktig å merke seg at selv om man som forelder strever i denne fasen av livet, så er det ikke dermed sagt at man har påført barnet noen skade. Selv om vi er svært glade for mer åpenhet rundt vansker i svangerskap og barseltid, er vi også opptatt av å gi et noe mer nyansert bilde. Det stemmer at stress og depresjon hos foreldrene medfører risiko for barnets utvikling, men det er også viktig å merke seg at ikke alle barn av foreldre som strever tar skade av dette. Det finnes ikke bare risikofaktorer, det finnes også beskyttende faktorer, og disse er like viktige å identifisere slik at vi som helsepersonell kan hjelpe med å styrke dem. For å gi god og riktig helsehjelp til de minste barna og deres familier trenger vi kunnskap om hvordan vi på best mulig vis kan støtte foreldrene, og styrke deres foreldreferdigheter og psykiske helse. Det er vårt mål at SiN-prosjektet skal kunne bidra med dette.

Svangerskap og barseltid er en sårbar fase i livet, og nettopp derfor er vi så utrolig ydmyk og takknemlig for at så mange familier slipper oss inn i sin sfære på nettopp dette tidspunktet. Det er ikke enkelt å navigere mellom bleiemerker, bambusklær og økologisk barnemat, og samtidig ta seg tid til å svare på spørsmål fra en nysgjerrig gruppe forskere. Tusen takk for bidraget til hver eneste en av dere! Til nå er 190 mødre og fedre med i prosjektet, og 70 Små-i-Nord-barn er kommet til verden. Vi gleder oss over hvert eneste et. Og hjertelig velkommen til nye deltakere, vi fortsetter nyrekruttering i 2017!

Sammen med våre samarbeidspartnere og deltaker-familier går vi inn for å bygge etterlengtet kompetanse på de minste barna og deres foreldre, for Tromsø skal være en kommune hvor de minste barna har en stemme som blir hørt, og deres foreldre får den støtte de har behov for.

Skrevet av: Agnes Bohne, phd-stipendiat, Ragnhild S Høifødt, postdoc, Dag Nordahl, phd-stipendiat, Catharina E A Wang, professor og resten av SiN-prosjektgruppa ved Institutt for psykologi, UiT

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

2
365

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
3