Storebror Frank ser deg

Er det virkelig nødvendig at etterretningstjenesten skal få tillatelse til å overvåke nesten alt vi gjør på internett?

Om det ikke blir han personlig som kan se deg, skal hans ansatte i E-tjenesten nå få muligheten til å overvåke mesteparten av internett-bruken din.

I 2011 avslørte sikkerhetseksperten Edward Snowden at den amerikanske etterretningstjenesten NSA driver med omfattende overvåkning av alt vi gjør på datamaskinene og telefonene våre. Facebook, Google, Apple og Skype, samt store teleselskaper, samarbeider med NSA og gir dem tilgang til all datatrafikk, inkludert mailer og skype-samtaler.

1984

Plutselig viste det seg at George Orwells framtidsvisjon fra romanen ”1984” var blitt overgått av virkeligheten. Hos Orwell er det tv-ene som er utstyrt med kamera der “storebror ser deg”. Snowden avslørte at NSA har programvare som kan gjøre mobiltelefoner og webkameraer på pc-ene våre om til overvåkningsutstyr som kan filme og avlytte oss.

Selv om amerikanske myndigheter neppe har kapasitet eller interesse av å lese epostene og følge med på telefonsamtalene til for eksempel en barnebokforfatter i Tromsø, er det ubehagelig og skremmende å vite at de KAN gjøre det. Samtidig har både Sverige og Storbritannia innført det som kalles digitalt grenseforsvar, som betyr at etterretningstjenesten kan overvåke all datatrafikk som passerer grensene. Da Storbritannia vedtok sitt digitale grenseforsvar, karakteriserte Edward Snowden det som den mest ekstreme form for overvåkning i vestlig demokratis historie.

Digitalt grenseforsvar

Og nå følger også Norge etter. Regjeringen vil følge Lysne-utvalgets anbefaling om at også norsk Etterretningstjeneste skal få lov til å overvåke internett-trafikken som krysser grensene våre. Med økt spenning mellom øst og vest, og flere terroraksjoner som ofte er planlagt og koordinert over internett, er det lett å forstå at E-tjenesten ønsker å få tilgang til det samme verktøyet som andre lands overvåkningstjenester er i ferd med å ta i bruk. Vår nye forsvarsminister Frank Bakke-Jensen blir øverste ansvarlige for denne overvåkningen, siden E-tjenesten ligger under hans departement. Om det ikke blir han personlig som kan se deg, skal hans ansatte i E-tjenesten nå få muligheten til å overvåke mesteparten av internett-bruken din. De tjenestene vi bruker aller mest, som Facebook, Google, Snapchat og Skype, har jo serverne sine i utlandet. 

Alle må overvåkes

Regjeringen prøver å bagatellisere omfanget av overvåkningen. Bakke-Jensens forgjenger Ine Eriksen Søreide hevder i et VG-innlegg at E-tjenesten IKKE vil overvåke norske borgeres kommunikasjon. “Vanlige menneskers e-poster, telefontrafikk eller nettsurfing vil ikke bli overvåket,” skriver hun. Lysne-utvalget foreslår nemlig at det skal legges inn datafiltre som skal luke ut slike data fra ”vanlige mennesker”. Problemet er bare at Lysne-utvalget selv sier at slik filtrering er vanskelig. Det er ikke praktisk mulig å lage automatiske filtre som BÅDE forhindrer at vanlige menneskers data blir overvåket og samtidig gir tilgang til de data e-tjenesten trenger for at overvåkningen skal ha noen verdi. Dermed vil e-tjenesten unngåelig få tilgang også til dataene til norske borgere.

Domstol uten betydning

Det betyr ikke at en ansatt i E-tjenesten kan logge seg inn og overvåke datamaskinen din hvis han har lyst. Både søk i lagrede data og overvåkning skal godkjennes av egen domstol.

Forsvarsminister Bakke-Jensens partikamerat Jens Johan Hjort holdt nylig en flammende tale MOT innføring av digitalt grenseforsvar. Hjort er leder for Advokatforeningen og mener domstol-kontrollen bare vil være en illusjon. I alle fall hvis den skal praktiseres på samme måte som når tingretten i dag behandler politiets anmodninger om å få overvåke en mistenkt. Da oppnevnes en skyggeadvokat som kun får tilgang til saksdokumentene i et lukket rom og ikke får mulighet til å ringe noen for å gjøre egne undersøkelser. Advokaten får heller ikke prosedere saken muntlig i retten. Nesten aldri blir overvåkningen stoppet av domstolen. I 2016 var det bare én sak der en advokatprotest mot overvåkning vant fram, i 2015 ingen.

Mer overvåkning?

E-tjenesten skal bare ha mandat til å overvåke utenlandske statsborgere, men Hjort er bekymret for at når vi først får et verktøy for å drive slik overvåkning, vil vi snart bli fristet til å bruke det også til andre formål enn å overvåke potensielle trusler fra fremmede makter. Han viser til at mens telefonovervåkning tidligere var noe som bare var lovlig i saker som gjaldt rikets sikkerhet, har stadig flere etterforskningsformål blitt godkjent som grunner for overvåkning.

”Det digitale grenseforsvar vil representere et skritt inn i masseovervåkningens verden,” sa Hjort i talen sin. Hans og Advokatforeningens konklusjon er derfor krystallklar: Forslaget bør skrotes.

Det er ikke alltid jeg er enig med tidligere Høyre-ordfører Jens Johan Hjort, men som privatlivets advokat har han min fulle støtte. ”Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.” De ordene er verken Hjorts eller mine – de står i Grunnloven.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer