For Tromsø ser det ikke lyst ut når det gjelder mulige kandidater til statsrådposter.

Få nordnorske navn har preget landsmøtet i Arbeiderpartiet. Eller rettere sagt; få stemmer med ståsted utenfor Oslo. Blant hovedinnlederne på landsmøtet er det ryddet plass til kjente navn i den nærmeste kretsen rundt partiledelsen.

Noen vil tolke det som et uttrykk for at det sentrale miljøet setter tonen og legger alle premissene. Dersom det skulle feste seg et slikt inntrykk, har partiet en jobb å gjøre. Kanskje særlig fordi Ap nå slår på stortromma og pusser støvet av gamle slagord om at by og land skal gå hand i hand.

Desto viktigere er det at Nord-Norge er i stand til å produsere troverdige kandidater til en eventuell regjering som ledes av Jonas Gahr Støre.

Når statsrådpostene skal fordeles vil kjønn, alder og geografi være avgjørende. Pluss politisk erfaring. Og nåløyet er trangt. I regjeringen skal det realistisk sett ryddes plass til en, kanskje to nordnorske statsråder. Og det inkluderer også at Senterpartiet – og kanskje KrF – skal ha sine statsrådsposter. Fra Senterpartiet er den meget dyktige Salangen-ordføreren Sigrun Wiggen Prestbakmo et navn som stadig oftere trekkes frem.

Når det gjelder Arbeiderparti-politikere med ståsted i nord, kommer de sterkeste kortene fra Nordland og Finnmark. Spekulasjonene er i full gang - og dette er navnene fra nord som kilder sentralt i Arbeiderpartiet oftest nevner:

Tomas Norvoll er en sterk regionalpolitiker med tyngde, som i tillegg har rikspolitisk erfaring. I dag er han fylkesrådsleder i Nordland.

Helga Pedersen kan, hvis hun vil,  bli spurt om å sitte i regjering. Pedersen trakk seg som kandidat til vervet som sametingspresident, og planen er å flytte hjem til Tana etter 12 år som statsråd, parlamentatisk leder og stortingsrepresentant. Kan bekle flere poster, for eksempel fiskeri og kommunal.

Alf E. Jakobsen er ordfører i Hammerfest med en sterk stilling i nord. Han er rik på erfaring –  også fra departement og Stortinget. En mann det lyttes nøye til i Aps toppledelse. Kan bli fiskeriminister. Eventuelt olje- og energiminister.

Ragnhild Vassvik – kan være et overraskende kort, fylkesvaraordfører i Finnmark, har erfaring fra departement. Blid, tillitsvekkende og omgjengelig. Fiskeri, eventuelt barn- og likestillingsminister.

Jan Gunnar Winther – stiller seg trolig til disposisjon, og den mangeårige direktøren ved Norsk Polarinstitutt er usedvanlig sterk faglig. Kan fylle rollen i et eventuelt nytt Havdepartement – men er også mulig som klima og miljøminister. Men politikk er et håndtverk, og her mangler Winther erfaring, noe som ikke taler til hans fordel. 

Gerd Kristiansen – kan bli et overraskende kort fra Harstad. LO-leder som har etablert et nært samarbeid med Jonas Gahr Støre, som har styrket båndene til fagbevegelsen. Mulig arbeids-og sosialminister.

Siv Dagny Aasvik er en ung og markant kvinnelig ordfører i Hadsel. Sett fra Oslo sees hun på som en opplagt statsrådskandidat fra Nord-Norge. Fikk nylig fullt gjennomslag i partiet i striden om trålernes leveringsplikter i nord. Kan fort bli fiskeriminister.

Ida Pinnerød – de samme vurderinger som for Aasvik. Men vurderes også som viktig der hun er – som ordfører i Bodø.

Bjørnar Skjæran – fra Lurøy. Leder i Nordland Arbeiderparti og sentralstyremedlem. Kan bli vurdert som statsråd for å få kabalen til å gå opp.

Hans Kristian Amundsen – finnmarking som er høyaktuell i en rolle ved Statsministerens kontor, muligens i en funksjon tilsvarende Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hos Stoltenberg. Enten som stabssjef, statssekretær eller statsråd med ansvar for samordning, eller havminister. Er i dag sekretariatsleder for Aps stortingsgruppe og er tett på de viktige beslutningene.

For Tromsøs vedkommende ser det ikke lyst ut når det gjelder statsrådposter. Med unntak av Winther, som ikke har bakgrunn fra partiet, er det særdeles få som står på blokka som opplagte kandidater som er moden for statsrådposter. 

Også i dagens Solberg-regjering er Tromsø-stemmene fraværende. Byen burde stått fremst i køen når Støre ser nordover. Men slik er det ikke. For de politiske partiene i Nord-Norges største by bør det nok en gang fremstå som et alvorlig tankekors, når regjerings-kabaler skal legges.

En helt nøktern vurdering akkurat nå er desverre at Troms og Tromsø Arbeiderparti mangler tydelige politiske ledere med kraft, tyngde og nasjonalt gjennomslag. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15