Hvem overtar hegemoniet når USAs posisjon som supermakt er forbi? Ikke Russland, de har det ikke i seg. Kanskje Kina? Hvordan går det da med oss? Vi kommer til å savne amerikanerne, skriver Rolf Seljelid. Illustrasjon: Colourbox

Stormaktene

Den tredje stormakten, Kina sitter stille og venter på at de to andre skal svekke seg eller dumme seg ut tilstrekkelig til at det oppstår nye muligheter.

Helt siden oldtiden i Egypt og Mesopotamia har det eksistert stormakter. For tiden er det tre, USA, Kina og Russland. Det er nesten med i definisjonen at de ligger i konflikt eller krig med hverandre.

To av de tre stormaktene ligner for tiden smågutter som krangler om hvem som har størst tiss. Én av dem roper dessuten «faren min er mye sterkere enn faren din. Faren min heter Princip, faren din heter vel Stalin eller noe sånt»! Den tredje av guttene er stillferdig, men de ser på måten han beveger seg at han er veldig sterk.

Dessverre er det ikke akkurat sånn. Det er ikke morsomt i det hele tatt. Hver av de tre har nok sprengstoff til å utløse MAD, «Mutually Agreed Destruction», ødelegge Jorden og drepe 90 % av Jordens befolkning, det har de i lommene sine.

I en slik situasjon stoler jeg faktisk mer på Russland enn på USA. I Russland fins det fremdeles pensjonerte generaler som vet hva krig er: Seksogtyve millioner, halvparten sivile ble drept 1941-1945. Kanskje hundre millioner levde videre med skader. Byer, industrianlegg, veier, flyplasser og jernbaner knust.

I USA er krig noe som foregår et helt annet sted, og hvor til slutt de amerikanske seierherrene, heltene paraderer under blomster og konfetti nedover  5. Avenue. For tiden ligger dessuten atomknappen i hendene på en amerikaner som ifølge en sentral tidligere medarbeider, FBI-sjef Comey, er «en moralsk inkompetent serieløgner»! Ikke rart at folk sover dårlig om natten.

Den tredje stormakten, Kina sitter stille og venter på at de to andre skal svekke seg eller dumme seg ut tilstrekkelig til at det oppstår nye muligheter. Kinas hovedproblem er dessuten – som alltid tidligere – av indrepolitisk art: å skaffe mat og levevilkår for en enorm befolkning som riktignok har fått det vesentlig bedre enn noen gang før, men hvor også forventningene, både materielt og politisk, har økt tilsvarende, eller mer.

Vi andre må lære oss å innse at stormaktspolitikk er noe annet enn vanlig politikk, slik vi kjenner den fra parlamenter, kongresser og regjeringer ellers. I vanlig politikk er de aller fleste sakene øverst på prioriteringslisten av indrepolitisk karakter: levestandard, helsetilstand, trygghet for befolkningen, statsbudsjett, kjefting mellom partiene. I storpolitikken er selvsagt dette også med, men dessuten kommer noe i tillegg, ofte øverst på lista: ambisjonen om verdensherredømme, i alle fall herredømme over storparten av verden, eget land plus-plus, plus-plus, først og fremst materielt og militært, men også ideologisk gjennom kampen om hvem som skal definere Sannheten!

USA er i våre dager veldig tett opp til å være verdens eneste supermakt, en status som er oppnådd gjennom seierrik deltagelse i to verdenskriger. Efter annen verdenskrig (Obs: det var russerne som knekket Tyskland) har USA vært fullstendig dominerende militært, økonomisk og politisk. Sovjet/Russland var knust i 1945, med halvparten av befolkningen drept eller skadet, Kina var midt i frigjøringskamp mot et korrupt, illegitimt keiserstyre, i fattigdom, elendighet, utnyttet av Vesten.

Men situasjonen har endret seg: Russland er kommet til hektene, riktignok fremdeles med store interne problemer, Kina er i ferd med å gå forbi USA som verdens største økonomi, har utnyttet fordelene ved et opplyst diktatur til å skape en fantastisk industriell effektivitet – og USA åpenbart ikke så sterkt som før eller så sterkt som vi trodde, med et gigantisk underskudd på handelsbalansen (de kjøper mye mer enn de selger, der har Trump et poeng), med en industri som i urovekkende grad er eid av kineserne, med 20 % av befolkningen i trist fattigdom og kanskje ytterligere 20-30 % i småbyer og utkanter (det Amerika vi nesten aldri ser på film eller TV), i kulturell elendighet (uvitenhet, vrangforestillinger, hyklersk kristendom), og en økonomisk elite som er ufølsom for situasjonen blant småfolk og fargede, men som med sine penger har gjort mulig en fantastisk vitenskapelig og teknologisk kreativitet som bl.a underbygger verdens største krigsindustri. Og en intellektuell elite som protesterer, men som er uten betydning fordi ingen (ingen i USA) hører på dem. På tross av alt dette så opptrer det amerikanske lederskapet med en selv-skrytende, uinformert og hyklersk attityde via a vis andre nasjoner som bl.a har bidratt vesentlig til de katastrofale tilstandene i Midtøsten. Hva skal man si om uttalelsene i forbindelse med de kjemiske stridsmidlene i Syria – at «ingen sivilisert nasjon kunne iverksette noe sånt» og at «vi er nødt til å reagere på grunn av de idealer som vårt samfunn er bygd på». Vi har ikke glemt de svartbrente, ennu levende ungene i Hiroshima, eller napalm-barna i Vietnam. Vi har forresten heller ikke glemt Saddam Husseins «masseødeleggelsesvåpen» – som var ingenting. Løgn.

Alt har sin tid. Stormaktene kommer og går. Om en stund er USA´s posisjon som supermakt forbi. Ikke i min levetid, kanskje heller ikke i din. Men om en stund. Vi må be til Gud om at de ikke trykker på atomknappen når de opplever fornærmelsen ved ikke å være så «great» lenger. Hva kommer efterpå? Hvem overtar hegemoniet? Ikke Russland, de har det ikke i seg, det står respekt av dem fordi de pleier å vinne kriger på tross av dårlige utgangspunkt: tatarene, Napoleon, Hitler, men i alle fall ikke på lang, lang tid vil de ha utviklet en tilstrekkelig dynamisk idé. Kanskje Kina? Hvordan går det da med oss? Vi kommer til å savne amerikanerne, det er sikkert, det er noe med dem.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse