Turistene har fått seg litt av en overraskelse ved å bli avkrevd inngangspenger noen hundre meter fra stupet mot Ishavet.

I 1664 tar den italienske presten og vandreren Francesco Negri (1624-1698) seg fram til Nordkapp som første turist. I dagboka «En reise mot nord» (Viaggio Settentrionale, 1700) forkynner han: «Her er jeg ved Nordkapp på det ytterste av Finnmark» og «min vitelyst er nå tilfredsstilt». På platået 307 meter over havet, kunne han puste ut og fritt nyte utsikten.

Professor emeritus Knut Bjørn Lindkvist fra UiB skreiv i Finnmarksposten 27. juli at Nordkapp-platået i dag fungerer som et monopolstyrt område hvor eierne tar ut cirka 25 millioner kroner av inngangsavgiften årlig som «turistskatt». Lindkvist er fra Nordkapp, og kjenner historie bedre enn de fleste; «i om lag 20 år(!) har ingen vesentlig utvikling funnet sted på Nordkapp.» I løpet av disse årene kan Rica-Scandic ha sikret seg en halv milliard 2017-kroner. Nordkapp kommune har agert tilskuer, men samtidig hatt en rekke utgifter og ulemper knyttet til en trafikk som i år kan ende med 275.000 besøkende. Rekord! Nordkapp kommune virker så blakk at den ikke har råd til å sette opp toalett og tømmestasjoner for avfall. Lokale innbyggere får ta regninga og rydde søppel. Rica-direktør Jan E. Rivelsrud kunne i Kapital 2015 notere seg for en formue på 4,0 milliarder kroner, noe av dette fra Nordkapp.

Rica-kjeden vil neste år få svar fra FeFo (Finnmarkseiendommen) på søknaden om fornyet kontrakt på Nordkapp. Det var i 1928 at det private selskapet Nordkaps Vel AS fikk monopol på driften. Etter det har Nordkapp kommune (Kjelvik til 1951) gjentatte ganger forsøkt å sikre seg kontroll med inntekter fra platået. Kommunen har stått for store investeringer, for eksempel vegen som ble åpnet i 1956. Den medførte betydelig økning av turisttrafikken, og Nordkapps Vel innførte i 1974 den private inngangsbilletten. Reaksjonene fra kommunen var sterke. I 1993 ble det innført en todelt bomavgift, for besøk på platået og i anlegget. Nordkapp kommune mente med henvisning til Friluftsloven å ha rett til noe av inngangspengene, men dette avviste Miljøverndepartementet.  

Årbok for Nordkapp 2016 ga en bred dekning av turismen til ett av Norges mest fasjonable reisemål. Historikeren Einar Richter-Hanssen som i 1990 utga Nordkapp - en fiskerikommune, viser sammen med forsker Heidi Holmgren hvordan Nordkapp både har vært tilskuer og deltaker i forvaltningen av Nordkapp. I løpet av snart 90 år har en form for reiselivets kolonialisme  rammet kommune og innbyggere. Ulike aktører har gjort sitt beste for å hindre kommunen i å få kontroll med inntektene. Turistene har fått seg litt av en overraskelse ved å bli avkrevd inngangspenger noen hundre meter fra stupet mot Ishavet. I 2010 nådde en familie på fire fra Sør-Finland fram til målet med bil. Da hadde de en time tidligere blitt avkrevd en bomavgift ved Nordkapp-tunnellen på cirka 500 kroner. Nå skulle de ut med et langt større beløp. Det verbale raseriet som leserne skal bli spart for, ble etterfulgt av bråstopp og full gass hjemover.  

Nordkapp-turismen har utviklet seg i faser. I 1959 ble den første Nordkapp-hallen åpnet, tegnet av ingen ringere enn mesteren Jan Inge Hovig. Statseide Nordnorsk Hotelldrift AS fikk kontrakt for å drive restauranten og souvenirsalget. Trafikken økte, inntektene strømmet inn og gjorde at nye private aktører gikk i angrepsposisjon for å skaffe seg nye inntekter. I 1987 ble det nye utbyggingsprosjektet Nordkapp 1990 lansert med budsjett 65 millioner kroner. I 1989 utpekte regjeringen Nordkapp til turistattraksjon nr. 1 i Norge. Men uten å bidra til at lokale aktører fikk anstendig andel av inntektene. Lillehammer OL 1994 betød et byks for tallet på besøkende, nå passerte det 260.000 og aksjonærene sør i landet kunne glise fett. Eier nå var SAS Internasjonal Hotels som solgte det hele til SND Invest AS (49 prosent) og en gruppe private investorer (51 prosent). Rica Hotels AS ble eier av Nordkapp-anlegget i 1997. Fastlandsforbindelsen til Magerøya var under utbygging, med utsikt til større intekter. I 1999 åpnet HM Kong Harald forbindelsen. Bilturismen skjøt fart og profitten med.

Odd Holmgren (Ap) var fra 1980 til 1991 ordfører i Nordkapp. Han brukte mye av sin energi på å sikre kommunal kontroll med nordkappturismen. Holmgren som døde i vår 85-år gammel, forteller i årboka om 50 års kamp. Han var med på prosessen fra ulike vinkler. Et nytt slagord ble for eksempel lansert:

  «Nordkappklippens fjell skal være med på å betale kommunal gjeld».

Holmgren som fra 1974 til 1980 hadde vært LO-sekretær i Finnmark, forventet at hans partikamerater i fylket skulle støtte kommunen. Spillet som pågikk både bak og i kulissene, er ingen vakker historie. Kommunens krav om å bli aksjeier i Nordkaps Vel ble avvist i 1988 med begrunnelsen at den ikke evnet å være deltaker i utviklingen av nordkappturismen. Holmgren hadde ventet støtte fra Finnmark fylke, fylkesmann Anders Aune og reiselivsdirektør Ronald Bye (f. 1937). Ble kommunen sveket?

- Ja, vi ble regelrett dolket i ryggen av fylkesmannen og fylkeskommunen, lyder Holmgrens siste ord i fjorårets årbok.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Sandra Borch (SP) er stadig er ute og arresterer folk, senest Justisministeren, så nå er jeg lysten på å bruke samme arrestmetoden på henne og SP.

9
1,068

SV vil innføre en nasjonal regel som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av lærerne selv.

0
0