PRAKTISK ERFARING: Ingen er tjent med at studenter først etter flere år, eller kanskje når de er ferdig utdannet, oppdager at de slett ikke passer til å være lærere. I teorien skal studenter som ikke er egnet til sitt framtidige yrke, lukes ut. I praksis skjer det nesten ikke. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Stryker i sosial kompetanse

I teorien skal studenter som ikke er egnet til sitt framtidige yrke, lukes ut. I praksis skjer det nesten ikke.

Når rektorene skal vurdere ferske lærere, er det ironisk nok bare på deres fagkompetanse de gir «ståkarakter». Ironisk fordi vi i lang tid har hatt en debatt om det faglige nivået hos lærere, eller kommende lærere (underforstått: det er ikke godt nok). Fra neste høst utvides lærerutdanninga for grunnskolelærere til fem år, og skal lede fram til en mastergrad. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt: – Det viktigste en master gjør, er kraftig styrking av faglæreren. 

Men det er kanskje mer enn fagligheten man bør passe på når den nye utdanninga, som man allerede tilbyr ved Universitetet i Tromsø, innføres – ikke minst lengden på praksisen. Ingen er tjent med at studenter først etter flere år, eller kanskje når de er ferdig utdannet, oppdager at de slett ikke passer til å være lærere. I teorien skal studenter som ikke er egnet til sitt framtidige yrke, lukes ut. I praksis skjer det nesten ikke.

Aftenposten presenterte nylig en interessant undersøkelse gjennomført av Skolelederforbundet våren 2016. I undersøkelsen som gikk ut til 300 av forbundets medlemmer, har 112 rektorer fra hele landet svart på hvordan de vurderer ferske læreres kompetanse på 15 ulike variabler. Selv om undersøkelsen ikke er fyllestgjørende, gir den en bra pekepinn. Tatt i betraktning det fokus regjeringa har på behovet for å øke fagkompetansen blant lærere, kunne man kanskje forvente et nedslående resultat hva angår deres faglige kompetanse. Men hør hva resultatet er: På en skala fra 1 til 6 får de nyutdannede lærerne en score på 4,45 når det gjelder fagene de underviser i. Derimot scorer de under middels, 2,87, med hensyn til adferdskompetanse/sosial kompetanse. Stort bedre, 2,98, er ikke resultatet for skole-hjemarbeid eller utviklingssamtaler med elever og foreldre. Faktisk er nettopp fagkunnskapen den eneste variabelen der de nyutdannede scorer over fire.

De nyutdannede lærerne i ovennevnte undersøkelse klarer seg altså godt i sine fag, mens de «stryker» på det som ellers er kravene, hvis vi sammenligner med opptakskrav til lærerutdanninga (minst 4) i matte. De samme krav vil etter hvert bli stilt til andre kjernefag, som norsk og engelsk. Planene for den femårige utdanninga ser spennende ut og vi må forvente at den betyr en styrket utdanning. Men det har allerede en stund pågått en diskusjon om det tas nok hensyn til pedagogikken, som får en relativt lavere andel sett i forhold til totalmengden. Pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda er en av dem som er kritisk. Han har blant annet reagert på at regjeringa har sagt at 15 (1/4) av studiepoengene i pedagogikk skal vies religion, livssyn og etikk.

– At en statsråd skal begynne å bestemme hva faget pedagogikk skal inneholde, oppfatter jeg som et inngrep som en knapt har sett maken til innenfor lærerutdanningen noen gang, uttalte han til Klassekampen tidligere i år. Utdanningsforbundet leder, Steffen Handal, synes på sin side at det er «uforståelig» at regjeringen vil redusere andelen pedagogikk i lærerstudiet fra dagens 25 prosent til 15 prosent. En av de ferske lærerne som intervjues i Aftenposten, gir trolig noe av forklaringa på rektorenes vurderinger. Hun viser til at praksis i tre uker av gangen, ikke blir mer enn en smakebit. Det kan man godt skjønne, på den tida får du knapt tid til å bli kjent med elever og kolleger, og ro nok til å ta inn over deg ny lærdom. Det sier seg selv at uten tilstrekkelig praksis, får du ikke prøvd ut deg selv. Hva hjelper det om du scorer fullt hus med seksere, hvis du ikke klarer å formidle den kunnskapen du sitter inne med? Eller ikke klarer å ivareta alle de andre oppgavene lærere i dag pålegges? Har vi ikke alle møtt denne typen lærere.  Stinn av kunnskaper, men uten evne til å bibringe det samme til elevene.

110 dager tilsvarer 22 uker eller cirka fem måneder. Det er ikke mye i løpet av fem år. Fagkunnskap er selvsagt svært viktig. Men noen skal også bli lærere for seks-, sju-, åtteåringer, og selv om de skal ta fordypning i begynneropplæring, skal disse små også lære mer enn fag. De skal finne sin plass i tidvis store grupper, få nye venner, kjenne seg trygge. Det siste et viktig fundament for læring. I enda større grad enn på høyere trinn skal hele det lille mennesket ha hjelp til å utvikles. I det hele tatt har lærerne behov for en mangesidig utdanning. Desto viktigere er det å få prøvd seg i den reelle situasjonen.  Jeg har lest og hørt argumentene om at praksisen er god nok, jeg er ikke overbevist. Det er grunn til å håpe at denne delen etter hvert blir gjenstand for grundig evaluering.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse