De som står bak kurset "Mødre på tvers", har skjønt det: den viktigste forutsetningen for god integrering, er at mamma er med!

Hvordan få barn med innvandrerbakgrunn med i organisert idrett? I arbeidet med dette oppdaget Tromsø idrettsråd en svært viktig forutsetning: fedrene er viktig, men enda mer vesentlig er det at man også får mødrene med på laget. Dermed ble prosjektet “Mødre på tvers”, i samarbeid med Tromsprodukt, etablert. Det er et ukekurs for innvandrerkvinner, hvor de blir gjort kjent med den norske kvinnerollen: som mor, barneoppdrager og norsk statsborger.

Kurset har fått veldig god respons, og Nordlys kunne lørdag fortelle om svært fornøyde deltakere og arrangører. Et spesielt inntrykk gjorde Fatima Al-Akraa fra Syria som i løpet av kurset hadde vært på trening for aller første gang, og som oppsummerte opplevelsen i idrettshallen slik:

- Det var en av de beste dagene i livet mitt!

Hun var stiv og støl etter anstrengelsene, men lykkelig over sin nye erfaring. Nå har hun bestemt seg for å begynne å trene. Fatima ville trolig, med en oppvekst under andre vilkår, vært aktiv idrettsutøver. Som 35-åring er det toget gått, men terskelen for å bevege seg og trene er nå blitt adskillig lavere for fembarnsmammaen, som dermed kan bli et forbilde både for sine barn og for sine medsøstre i nettverket sitt.

Kurset “Mødre på tvers” er en spennende nyskaping i integreringsarbeidet. Det omhandler alt fra kvinnerolle til kosthold og problematikken med vold i nære relasjoner. I tillegg er det plass til fysisk aktivitet og egenrefleksjon. Det siste er også viktig, fordi mange innvandrerkvinner verken har tradisjon eller kultur for å ha fysisk aktivitet - for sin egen helses skyld.

Arrangørene, ved Anita Lenvik fra Tromsprodukt og Britt Leandersen fra Tromsø idrettsråd, håper at de, ved å gjøre mødrene kjent med det norske samfunnet på denne måten, blant annet skal få flere barn med innvandrerbakgrunn aktive i idrettsbevegelsen. Idrettsrådet mener organisert idrett er den beste måten barn og unge kan integreres på. Her får de venner, blir en del av et fellesskap og lærer språket bedre og raskere. Det er integrering i praksis.

Det er første gang at et slikt kurs arrangeres i Tromsø. Samarbeidet med Tromsprodukt gjorde at idrettsrådet nådde målgruppen hundre prosent. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært meget gode. Og som Britt Leandersen poengterer det: - Vi vil ha med innvandrerkvinnene, ikke minst de sterke stemmene blant dem. Både for å få barna deres med i organisert idrett, og for å rekruttere damer til engasjement og lederroller innen idretten.

“Mødre på tvers” er blitt lagt merke til andre steder i landet. Nå ringer flere kommuner til idrettsrådet, fordi de ønsker å få til noe lignende. Og arrangørene planlegger å følge opp suksessen med nye kurs, et om våren og et om høsten. Det er allerede søkt om midler fra Kulturdepartementet og kommunen.

At det kunne stått vesentlig bedre til med integreringsarbeidet her i landet, er det få politikere som er uenig i. Men hvor viktig innvandrerkvinnene er for å lykkes i å nå målsettingene, er det fremdeles noen som ikke forstår. For samtidig med at vi kan lese om prisverdige “Mødre på tvers”, kommer meldingen om at KrF vil øke kontantstøtten, fra 6000 til 9000 kroner måneden. Det skjer rett etter at  en forskningsrapport atter en gang har slått fast at kontantstøtten er et betydelig hinder for integrering.

Statistikkene viser at en av tre brukere av kontantstøtten har innvandrerbakgrunn. Tallene viser også at svært mange av de som mottar kontantstøtte kommer fra lavinntektsfamilier. Ved å trumfe gjennom enda mer penger til denne totalt feilslåtte velferdsordningen, er KrF med på å opprettholde en innretning som får mange innvandrerkvinner til å bli bak hjemmets fire vegger. Barna fratas språkstimulans i den viktige fasen mellom ett og to år. Mens andre jobber for integrering, har kontantstøtten motsatt effekt.

Politikerne må gjerne bruke mer penger på barnefamiliene, men midlene må ikke gå til ordninger som er direkte dysfunksjonelle i forhold til de viktigste målene for samfunnsutviklingen. Og bruk gjerne mer penger på barna - direkte. Da kan kanskje det mye omtalte skolemåltidet, som vi aldri ser ut til å ta oss råd til,  bli en realitet?

 Bruk også mer penger på tiltak som virker, som “Mødre på tvers”. Vi trenger å få innvandrerkvinnene, som den ressursen de er, mer med på laget. De som står bak dette kurset, har skjønt det: den viktigste forutsetningen for god integrering, er at mamma er med!

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Utviklingen av Tromsø er inne i en skjebnetid. Det krever en debatt som handler om mer enn hvor mange bompengestasjoner vi skal ha – eller hvor høy drivstoffavgiften bør være.

7
123

Skytebanesaken: Tromsø kommunen har brukt over 7 millioner på utredninger og utbetalinger de siste fem årene, skriver dokumentarist Hanne Johnsen.

4
34