FORTVILTE: Foreldre og foresatte til utviklingshemmede reagerer på at barna deres blir kasteballer for å spare penger. Fra venstre: Øystein Langø, Marketta Langø, Audny Anke, Marianne Larsen, Anita Engen og Leif-Inge Bårdsen. Foto: Birgitte Jørstad Thoresen/Nordlys

De svakeste som kasteball

De mest sårbare rammes når det skal spares penger på helse og omsorgsbudsjettet i Tromsø.

På to og et halvt år i førersetet har den politiske ledelsen i Tromsø kommune ikke klart å få kontroll på den økonomiske situasjonen i kommunen. I løpet av den tiden har problemene blitt så store at man nå må ta frem den politiske kjøttøksa og sette i gang det som fort kan bli dramatiske kutt i helse- og omsorgssektoren. Det er her budsjettoverskridelsene har fått lov å vokse seg ute av kontroll. Uansett hvor mange millioner man har plusset på budsjettet til sektoren, har overskridelsene bare tiltatt.

I skrivende stund behandler kommunestyret en kuttpakke for helse- og omsorgssektoren som skal ta driften ned med 200 millioner kroner i inneværende år. Det er brutalt. Nordlys har snakket med flere medlemmer av kommunestyret, og paradoksalt nok er det ingen, verken i posisjon eller opposisjon, som tror at slike kutt lar seg gjøre uten alvorlige, negative konsekvenser. Flere mener også at medisinen neppe vil virke, og de tviler simpelthen på at det er mulig å gjennomføre slike kutt i løpet av de ni månedene som gjenstår av budsjettåret.

Det mest oppsiktsvekkende er likevel det faktum at man i kuttforslaget gjør de aller svakeste til kasteball. Som Nordlys har fortalt blir det foreslått å flytte avlastningstilbudet for utviklingshemmede barn og unge til Seminaret. I dag er dette tilbudet lokalisert til Berglund og Iver Walnums vei. Hvis kommunens forslag blir gjennomført vil disse barna bli utsatt for intet mindre enn seks forflytninger på ti år. Det er bare tre år siden sist de ble flyttet på, og om to år skal de igjen flyttes, i henhold til kommunens planer.

Foreldre og foresatte er fortvilte og karakteriserer dette som en katastrofe. Dette er svært sårbare barn som trenger ro og trygge rammer rundt sine liv. «For mange er dette en psykisk belastning som vil gi økt uro», sier en av de foresatte til Nordlys. Styremedlem Oddny Johnsen i Norsk forbund for utviklingshemmede, NFU Tromsø, peker på at tilvenningsperioden er svært ulik fra person til person. For noen kan det ta et helt år eller mer for dem som trenger stor stabilitet. «Mange pårørende opplever nå at de endelig har oppnådd denne roen og at Berglund og Iver Walnums vei nå virkelig begynner å fungere som et godt avlastningshjem – og så skal altså teppet rives vekk under føttene på dem igjen», sier Johnsen.

Kommunen har opplyst at årsaken til flyttingen er at byggene på de to lokalitetene som har vært avlastningstilbudet til nå, er at disse er for dårlig brannsikret. Men når Nordlys henvender seg til Brann- og redningsetaten får vi opplyst at det ikke er noe ved brannsikkerheten som tilsier at man må flytte. Alt i alt er det ingen av de foresatte som har tiltro til at tilbudet om å flytte til Seminaret vil gi bedre kvalitet enn den man har i dag.

Det er helt uforståelig at Tromsø kommune har klart å gjøre livet til denne svært sårbare gruppen mennesker til en sparepost. Vi håper at et flertall i kommunestyret nå vil signalisere at dette er fullstendig uakseptabelt. 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse