Dette kan bli en stor, svart økonomi. Skjønner myndighetene hva som nå treffer oss? Det er lite som tyder på det.

 Det er lettvinte penger å tjene på å tilbringe noen timer i et flysete. Uten at du foretar deg noe annet enn å bare sitte der. Inntekten kan du snart bruke til å betale barnevakten, handle mat og drikke, eller klær og sko. Og selvfølgelig flyreiser. Men det siste er gammelt nytt.

Dette kan bli en stor, svart økonomi. Skjønner myndighetene hva som nå treffer oss? Det er lite som tyder på det.

Flyselskapene tar nå bonusprogrammene sine til nye høyder. Eurobonuskortet til SAS er i ferd med å bli et nytt betalingsmiddel i Skandinavia, og andre flyselskap følger på. Valutaen som ligger i kortet, er opptjente bonuspoeng.  Du kan for eksempel betale barnevakten ved å vipse over bonuspoeng, som hun - eller han - kan bruke i et stadig voksende antall butikker, både på nettet og ved å oppsøke dem rent fysisk.

Nordlys sin næringslivsredaksjon Nord24 setter i denne uka søkelyset på de nye, og meget omfattende planene for hvordan lojalitetsprogrammene til flyselskapene skal kunne skape en egen poengøkonomi.

Bare i Norge har SAS nesten 1,5 millioner eurobonuskunder som, avhengig av eksklusiviteten til bonuskortet, har sine fordeler: fast track i sikkerhetskontrollen, tilgang til lounge med gratis mat og drikke, fri servering ombord, bedre plass mellom seteradene etc. Og i tillegg altså muligheten til å handle varer og tjenester for poengene man får for å være lojal mot selskapet.

Det er bare en hake ved det hele: det skal skattes av bonuspoeng dersom det er arbeidsgiver som har betalt reisene man tjener poeng på. SAS selv opplyser at arbeidsgivere fortsatt betaler nesten 60 prosent av alle reisene med selskapet. Og ifølge Skattedirektoratet er flybonus å betrakte som lønn.  I det øyeblikk man tar ut opptjente fordeler etter jobbreiser, er fordelen skattepliktig.

Jobber man i staten, er det ikke lov å samle bonuspoeng til privat bruk i det hele tatt. Dette gjelder også store deler av offentlig sektor forøvrig. Men etterleves forbudet?

Og hvor mange i privat sektor har innberettet bonuspoeng de har tatt ut etter å ha tjent poengene på arbeidsgivers regning? Nord24 har søkt i nord og sør, øst og vest, men uten å finne eksempler på  slik skatte ærlighet. Ifølge skattemyndighetene skal det likevel ha forekommet..Formodentlig svært sjeldne enkelttilfeller.

Spørsmålet er imidlertid hvordan de har gått fram for å få dette med i selvangivelsen? Det er slett  ikke enkelt. Det mest problematiske er å fastsette verdien av poengene. De har nemlig forskjellig verdi alt etter hva man kjøper. Handler man snacks på flyet er et poeng kanskje verdt 2 øre. Tar man ut en utenlandsreise kan det samme poenget være oppe i 30 øre. Hvordan regner man ut fordelene? Skal folk komme med en liste over alt de har handlet?

Det sier seg selv at dette er umulig å håndtere, både fra skattebetalernes og myndighetenes side.

Og nå skal bonuspoengene kunne brukes til å kjøpe en masse varer og tjenester. Med totalt fem millioner lojale eurobonusmedlemmer i Norge, Sverige og Danmark, betyr det solide markedsmuligheter.

Interessen for  denne framvoksende, parallelle økonomien er påfallende liten.

Det er merkelig, sett i lys av alle andre kampanjer mot svart arbeid, skatteunndragelser generelt og trygdesvindel.

Har den manglende interessen med manglende kunnskap å gjøre? Eller kan det ganske enkelt ha sin årsak i at bonuskort er noe “alle” har, og at dette er så innarbeidet at ingen bryr seg om skatteproblematikken? Fordi det er en fordel som kommer de av oss som har mest fra før av, til gode? De som reiser mye i jobben har store ekstrainntekter av systemet.

Uansett så er konklusjonen at skatteloven ikke er justert i forhold til nye, økonomiske realiteter. Slik det er nå er de som tar ut bonuspoeng uten å betale skatt av det, per definisjon skattesnytere, og det er straffbart. Enten må man droppe skatteplikten, eller finne ordninger som ivaretar beskatning. Det siste kan bli vanskelig. Å tro at hele ordningen kan skrotes er å tro på julenissen. Til det har flyselskapene godt forankret internasjonal aksept for lojalitetsprogrammene.

Imens kan jo myndighetene fortsette å avsløre dem som har fått noen kroner for mye i trygd. De små, de som aldri har tilhold på business class. De er det som kjent enklere å ta.

 

(Forfatteren er medlem av Eurobonus siden 1992, og har pr. dato 77340 opptjente poeng)

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Svaret på noen av de neste tiårenes mest sentrale utfordringer finnes i havet, skriver Edel Elvevoll.

0
15

Mads Gilbert tar feil. Vi skal ikke legge ned de små akuttsykehusene, men bevare og videreutvikle dem, skriver helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

0
105