VOLD OG OVERGREP: Man kan se tegn til at Tysfjord-saken blir forsøkt utdefinert som et samisk problem, skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim. Foto: Tore Meek, NTB Scanpix

Sviket mot de minste

Så seint som i forrige uke slo FN alarm om vold mot jenter og unge kvinner i samiske samfunn.

Tysfjord-saken har rystet Norge, og omfanget blir skremmende klart når visepolitimester Heidi Kløkstad i Nordland presenterer sine fakta.

Det skjedde senest på konferansen «Barndommen følger deg resten av livet» i Tromsø denne uka, i regi av fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark.

Politiets tall fra Tysfjord er piskeslag inn i et fellesskap som har sviktet fatalt: 151 straffesaker, 82 fornærmede og 92 mistenkte i en kommune med 2000 innbyggere.

I mer enn 100 saker er det snakk om enten voldtekt eller grove overgrep mot barn under 14 år. 70 prosent av de fornærmede er lulesamer.

Sakskomplekset er hjerteskjærende, med grov omsorgssvikt, mangel på samordning mellom hjelpeinstansene, og foreldre som har vært ute av stand til å beskytte sine barn mot overgrep som har blitt reprodusert fra en generasjon til den neste.

Vi hører ofte om tausheten som har preget lokalsamfunnet Tysfjord. Og det er sant. Men ikke bare: NRK Sami Radio fortalte historier om seksuelle overgrep for over ti år siden. Daværende statsminister Jens Stoltenberg mottok et brev fra et foreldrepar som slo alarm. Og det har kommet frem at noen unge samer faktisk har lagt for dagen et enormt mot – de har fortalt om sine erfaringer både til politi og helsepersonell.

Men det fikk ingen konsekvenser, fordi ingen tok affære eller gikk videre med det.

Politiet i Nordland har vært nådeløst ærlige i sin egen selvransakelse. De har bedt befolkningen om unnskyldning for sine forsømmelser.

Samtidig sier politiet at de ikke har noen holdepunkter for at etnisk tilhørighet eller religion kan forklare omfanget. Der er her vi mer enn aner en berøringsangst for dimensjonene knyttet både til religion og det samiske. Vi vet jo at den læstadianske menigheten sto i veien for et oppgjør i rettsapparatet, og laget sin egen veileder for å håndtere overgrepene. 

Taushetsmekanismene har beskyttet overgripene. Vi ser bildet tydelig etterhvert som media har rettet en lyskaster inn i det store mørke rommet: Sterk sosial kontroll i et klansamfunn, ledernes behov for å beskytte sine egne, og frykten for å påføre sin egen gruppe mer skam.

Og dersom offentligheten nå unnlater å snakke om tausheten og hjelpeløsheten i Tysfjord som et samisk problem, vil det være å gjøre samefolket en gedigen bjørnetjeneste. 

Da er det fare for at det norske storsamfunnet går fra den ene grøftekanten til en andre: Fra en brutal og undertrykkende fornorskningspolitikk med sterkt ønske om kontroll, til mer eller mindre å overlate den samiske befolkningen til seg selv.

Det kan ikke få skje. Mest av alt fordi FN så seint som i forrige uke uttrykte bekymring for vold mot jenter og unge kvinner i samiske samfunn.

FN peker på at hjelpeapparatet ikke treffer den samiske befolkningen godt nok. Og Sametingets president Aili Keskitalo er blant de samiske stemmene som har fått nok og forlanger at det må komme på plass nødvendige tiltak.

Hun er tydelig på at frykten for å påføre det samiske et stigma og bryte et tabu, ikke må få overskygge reelle utfordringer.

På oppdrag fra Justisdepartementet, og i samarbeid med Sametinget, har Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress gjennomført et forskningsprosjekt om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Den viser at forekomsten er høy, og kontakten med hjelpeapparatet lav.

I en annen undersøkelse fra UiT Norges arktiske universitet sier 45 prosent av samene at de har vært utsatt for vold og overgrep, mot 29,6 prosent av de etnisk norske deltakerne.

Tysfjord-saken er forhåpentligvis unik i sin grufullhet. Men vi vet ikke sikkert. Vi kan bare håpe. Det vi imidlertid kan anta, er at saken har gjort mye for å bryte ned allmennhetens tillit til et hjelpeapparat som ikke virker.

Og det svake vernet sårbare barn og ungdommer i Tysfjord har hatt, etterlater en lang kjede med spørsmål om prioritering av ressurser og faglig metodikk hos de som var ment å komme dem til unnsetning.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse