Ved å la Sylvi Listhaug få turnere fritt omkring og gi uttrykk for det mange tenker, er den blåblå regjeringen sikret et tilstrekkelig antall stemmer fra folk som av sosioøkonomiske grunner egentlig burde stemme på venstresidas partier. Integreringspolitikken utkonkurrerer den økonomiske politikken fordi økonomi ikke er et problem for de fleste velgere. Foto: Scanpix

Sylvi Listhaug - et mysterium?

Sylvi Listhaug har nærmest på egen hånd klart å skape uoverstigelige problemer for venstresida i Norge. To trekk ved det norske samfunnet kan etter mitt syn bidra til å forklare at venstresida i samlet flokk kontinuerlig snubler i egne og i Listhaugs bein.

Integreringspolitikken utkonkurrerer den økonomiske politikken fordi økonomi ikke er et problem for de fleste velgere.

Den ene trekket handler om den økonomiske situasjonen i Norge. De fleste norske velgere synes i dag de har en ganske god og trygg økonomi, uansett farge på regjeringen. Unntakene gjelder først og fremst noen av flyktningene, enkelte grupper der trygdeordningene ikke treffer skikkelig, noen av minstepensjonistene, narkomane og andre rusmisbrukere, og ikke minst de mange som dropper ut av videregående skole (og de som med videregående skole ikke får læreplass i arbeidslivet fordi bedriftene i altfor stor grad bruker underbetalt arbeidskraft fra EU framfor opplæring av unge norske arbeidstakere).

Dessuten har mange latt seg friste av lån til finansiering av et altfor luksuriøst forbruk (men det et en selvforskyldt fadese), og sluttelig skal i overkant av 5 % av oss være kriminelle og/eller ha patologiske trekk av et eller annet slag, men slike personer bruker i liten grad stemmeretten. – De fleste som bruker stemmeretten, har det altså ganske bra i Norge i dag – dessverre er det slik at de fleste irriterer seg for lite over at noen hundre enkeltpersoner stikker av med vesentlige deler av verdiskapningen i Norge.

Det andre trekket ved samfunnet vårt handler om at «folk flest» (særlig menn) er skeptiske til venstresidas innvandringspolitikk, særlig til integreringspolitikken - ikke fordi det norske folk er rasistisk eller fremmedfiendtlig, men fordi det finnes et hav av gode og rasjonelle argumenter mot liberalisering av innvandringspolitikken og mot den ekstreme snillismen i Norge - som gradvis fører oss stadig nærmere svenske tilstander. Jeg skal ikke gjenta argumentene her, men bare konstatere at Erna Solberg har forstått alt rett. Ved å la Sylvi Listhaug få turnere fritt omkring og gi uttrykk for det mange tenker, er den blåblå regjeringen sikret et tilstrekkelig antall stemmer fra folk som av sosioøkonomiske grunner egentlig burde stemme på venstresidas partier. Integreringspolitikken utkonkurrerer den økonomiske politikken fordi økonomi ikke er et problem for de fleste velgere.

Når venstresida ikke er i stand til å begripe dette, blir resultatet det vi fikk ved valget i september – et sviende valgnederlag. Det eneste venstresida i realiteten oppnådde, var å få «bekreftet» at de fortsatt kan innbille seg at det norske folk består av en samling fremmedfiendtlige rasister. Og med slike myter kan fjortisene i alle aldre trygt se fram til neste valgnederlag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer