UENIGE: Rune Solberg (t.v) og Øivind Hansen (t.h) snakker med spillerne foran treningsøkta til TIL 2004 Workinnmarka i Skarphallen tidligere denne måneden. TIL-trenerne mener klubbens strategi om å plukke ut de mest lovende 12-åringene i et eget satsingslag er feil. Forskning og erfaring både nasjonalt og internasjonalt gir dem bred støtte. (Foto: Torje Dønnestad Johansen)

Synsing er viktig. Men lite slår fakta.

Noen er for oppsplitting og utvelgelse av 12-åringer til TILs elitelag, mange synes å være imot. Hva sier forskning og erfaring?

Forskningen forteller oss altså at unge stjerneskudd har en lei tendens til å brenne ut og slukke lenge før voksealderen. Det er gjerne andre som lyser opp når tida er riktig.

Jeg har stor respekt for Tromsø Ils sportslige leder Svein Morten Johansen, og den respekten ble ikke mindre etter å ha lest hva han sa til Nordlys i går. Han valgte raushet overfor de mange som har uttalt seg kritisk om klubbens talentsatsing den siste tiden.

Og han gjorde det ved å vise at han lytter og er villig til å komme folk i møte. TIL skal se nærmere på dette.

Johansen går langt i å si at klubben vil justere kursen noe, for eksempel ved ikke å lukke døra for de som ikke kommer med i elitesatsingen i 12-årsalderen.

Det er likevel lite som tyder på kursen kommer til å legges om radikalt, som utviklingssjef Truls Jenssen uttaler i samme artikkel. «TIL D» – elitesatsingen på 12- og 13-åringer kommer til å bestå.

Dette er altså allerede en debatt både internt og eksternt. For det finnes også mange som er tilfreds med dagens ordning, og som har forsvart den varmt. I en slik debatt er det all grunn til å ønske alle synspunkter velkommen, slik Johansen også gjør.

Det skader likevel ikke å lene seg på fakta.

For når dette skal diskuteres internt i TIL, bør ledelsen ha mest mulig relevant informasjon tilgjengelig. Her er sterke argumenter som forteller det meste om hva TIL bør gjøre med sin elitesatsing på barn helt nede i 12-årsalderen:

Å droppe den.

I England har Arsène Wenger, Arsenals respekterte manager gjennom 20 år, forsøkt å få i gang en tilsvarende debatt i The Guardian – samtidig med den som pågår om TIL her i nord.

«Spesialiserer vi dem for tidlig? Gir vi dem for mye coaching for tidlig, og for lite frihet? Isolerer vi dem for tidlig fra andre idretter? Burde de ikke drive med andre idretter i tidlig alder og så kunne overføre sine ferdigheter til vår idrett? Isolerer vi dem for tidlig fra et normalt, sosialt liv?» spør Wenger og ber om en debatt fordi han ikke er overbevist om at dagens miljøer for utvikling av talent er den beste veien for å utdanne morgendagens toppspillere.

Jeg tror han har mange poenger.

I Sverige er regionene Halland og Skåne i disse dager i ferd med å avvikle sine elitelag og -leire.

 «Vårt oppdrag er ikke å ekskludere barn og ungdommer ved å ta ut enkelte ungdommer», sier Johan Johqvist, lederen i Halland fotballforbund.

Ledelsen i Halland sier den tror på forskningen som sier at barn ikke skal spesialiseres for tidlig og man i unge år ikke kan se hvem som blir stjerner.

Forskningen Johqvist viser til gir massiv støtte til alle de som tar til orde for at sportslig allsidighet og sen utvelgelse av talenter er riktigere enn spesialisering og talentutvelgelse i barneårene.

I Danmark har en gruppe forskere gått gjennom karrierene til 148 eliteutøvere (medaljevinnere) i ulike idretter og sammenholdt dem med karrierene til 95 talenter som bare nesten ble eliteutøvere.

Konklusjonen: «Resultatene viser tydelig at eliteutøverne spesialiserte seg i senere alder og trente mindre i barndommen» enn de som ikke nådde opp.

Denne uka kom lektor Beate Ytreberg ved Universitetet i Tromsø på banen med verdifulle innspill i debatten. Hun savner forskning som viser at TIL-modellen er beste vei, og peker på flere andre studier som viser at tidlig utvelgelse av talent og mangel på allsidighet i barndommen ikke er veien å gå.

Blant andre viser studier fra Tyskland nettopp dette. En rekke Bundesliga- og landslagsspillere ble sammenliknet med et likt antall amatørspillere, og resultatene viste at de aller beste spillerne var preget av mer allsidighet.

De drev ofte med flere idretter lengre enn de som ikke nådde opp, og spesialiserte seg først i 14-15-årsalderen.

– Dette samsvarer med funn fra andre idretter, sier Ytreberg.

En annen tysk studie viser at det var stor utskiftning i akademiene, opp mot 30 til 50 prosent hvert år.

– Jo senere man kom inn i talentprogrammet, jo større var sjansen for at man endte opp som profesjonell på toppnivå, som er logisk. Samtidig er det mindre sjanse til å lykkes hvis man blir tidlig valgt inn i talentprogrammene, fortsetter Ytreberg.

Forskning fra Tyskland konkluderer altså med at de som ble valgt inn tidlig i stor grad ble «sortert ut» igjen på veien, og at nye kom til. Og at «populasjonen» profesjonelle spillere i veldig liten grad består av spillere som er valgt ut i talentprogrammer tidlig og blitt der over tid.

Vi har gjort oss noen erfaringer her hjemme også. Dagbladet skrev i fjor om hvordan det hadde gått med en nasjonal satsing på 11- og12-åringer gjennom Norsk Fotballakademi:

«I 2007 fortalte lokalavisa Asker og Bærum Budstikke om de talentfulle 11 -og 12-åringene fra Norsk Fotballakademi som hadde spilt barnecup i Sverige og vunnet to gull og ett sølv. 31 håpefulle fotballunger var med på turneringen, men åtte år seinere har denne privatfinansierte satsingen på norsk toppfotball bare blitt til seks minutter som innbytter i 2.divisjon for én av spillerne

For toppfotball ble det ikke på noen av dem.

«Idrettskarrieren til denne gjengen med unge Akademi-talenter som nå er blitt 19 og 20 år gamle, begrenset seg til bandy, håndball, skiskyting og litt sjakk for gledens skyld. Skjønt idrettskarriere? Bortsett fra en topp håndballspiller og en flink skiskytter, har de fleste i gruppa blitt innhentet av virkeligheten og ferdig med sånt», skrev Dagbladet.

Det er ingen som er uenige i at Tromsø IL skal forsøke å fostre opp egne talenter. Spørsmålet er: På hvilken måte gjør man det best? Hvilken måte gjør mer godt enn skade, både for spillerne og for Tromsø IL?

Forskningen forteller oss altså at unge stjerneskudd har en lei tendens til å brenne ut og slukke lenge før voksealderen. Det er gjerne andre som lyser opp når tida er riktig. Det bør være et tungt argument for Tromsø IL.

At klubben har et par spillere i A-stallen som har gått hele løpet fra elitesatsing fra 12-årsalderen, er i den sammenhengen et svakt argument. Det kan skyldes mange andre faktorer, som tilfeldigheter. Og TIL bør ikke basere sin politikk på tilfeldigheter. TIL bør gå mer vitenskapelig til verks enn det. 

Som den tidligere irske toppspilleren Mark O´Sullivan, nå trenerutvikler, spillerutviklingskonsulent og blogger i Stockholm, skriver om slik argumentasjon:

«Velg noen egg. Legg dem i en plastpose. Kast plastposen i veggen. Vis verden egget som ikke ble knust – systemet virker!»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer