Tar man utfordringa med å gi fylkeskommunene økonomisk mulighet til å løse etterslepet på fylkesvegene i landet på 70-80 milliarder innen 2029. Tar man utfordringa med å løse skredsikringsbehovene, som i Nord-Norge er på 18 milliarder innen 2029. Tar man utfordringa med å planlegge og bygge for framtidas infrastruktur i hele landet ?

Verden og landet har behov for  det Nord-Norge produserer, basert på de rike naturressusrene og mulighetene  landsdelen har. Det være seg innen sjømat, turisme, landbruk eller mineraler. At folk og næringsliv her blir stadig dyktigere til å skape verdiene, se mulighetene og bidra til vekst og utvikling basert på de fantastiske ressursene vi har, skal nasjonen Norge prise seg lykkelige for. Det samme kan sies om resten av Distrikts-Norge også. Enkelt sagt, så lever hele nasjonen Norge på de ressursene som finnes og foredles i Distrikts-Norge. Så lenge disse verdiene kommer hele landet og hele befolkningen til gode så er det bra for oss alle.

Med sittende regjering (med støtte fra litt ulike stortingsflertall) som pøser på med den ene sentraliseringsreformen etter den andre, viser man med all tydelighet at man vil ikke hele landet, hele befolkningen, hele nasjonens beste. Det være seg kommunereform, politireform, regionreform, NAV-reform, skattepolitikk eller næringspolitikk og ikke minst uforstand i forsvarspolitikken, der terrorfare i Oslo-området framstår som viktigere enn et troverdig forsvar av hele landet i nord.  Eller for den del; regjering- og stortingsflertall sin skvising av kommune- og fylkeskommuneøkonomi, som igjen tvinges til redusering av tjenestetilbud og sentralisering også her. Samtidig vokser statsbyråkratiet mere enn noen gang, og mere makt flyttes fra lokale og regionale folkevalgte, til Akersgatas maktsfære i Oslo. Er det rart rekasjonene kommer? Nei, de bør bare bli enda kraftigere spør du meg.

Hele landets utvikling og framtid er også avhengig av en infrastruktur som gjør det mulig å nyttigjøre oss disse ressursene framover. For å si det enkelt: “Det slaktes ikke en laks langs E6 i Troms”. Man er avhengig av hele transportinfrastrukturen; både riksvegen, fylkesvegen, skredsikringa, fylkesvegferga og alt som skal til for at varene og menneskene skal komme seg dit de skal. Bare slik kan lokalsamfunnene fungere og utvikles.

Til våren legger regjeringa fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan 2018-2029. Da får vi se om den mener noe annet enn sentraliseringa vi ser på område etter område. Tar man utfordringa med å gi fylkeskommunene økonomisk mulighet til å løse etterslepet på fylkesvegene på 70-80 milliarder i landet innen 2029? Tar man utfordringa med å løse skredsikringsbehovene, som i Nord-Norge er på 18 milliarder innen 2029? Tar man utfordringa med å planlegge og bygge for framtidas infrastruktur i hele landet? Men også viktig – vil regjeringen gjøre opp for den urett som rammet kystfylkene, da man i 2014 endret inntektssystemet slik at eksempelvis Troms fylkeskommune i 2019 har over 80 millioner mindre til å drive båt og ferge for hvert år, når de til våren legger fram kommuneproposisjonen for 2018?

Vel, tida får vise, sittende regjering og samferdselsminnister Solvik Olsen har til våren sin siste sjanse til å vise om man har noe ønske om at det skal bo, leve og arbeidet folk i hele landet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I norsk politikk er det flertallet – og ikke mindretallet, slik statsråd Per Sandberg later til å mene – som bestemmer hva som skal være rett i Norge. Sandberg har muligens misforstått dette siden har prediker et syn som ikke representerer flertallets- men mindretallet syn.

5
905

I et debattinnlegg i Nordlys 21.4.2017 trekker kommentator Tone Angell Jensen frem Steigen som eksempel på en kommune som blir brukt til fiskeoppdrett, men som ikke får noe igjen for det. 

0
0