Sophie Elise har skapt seg en plattform som gir henne evne til å påvirke store deler av norges unge, kvinnelige befolkning. Og den bruker hun for det meste til å vise seg frem, mens hun selger produkter til unge jenter, i form av ofte dårlig merket reklame, fremstilt som "tips fra venninnen Sophie Elise". Hun er en mektig kvinne som har gjort "influencer"-statusen til millionbedrift, skriver Ingvild Nerbøvik. Foto: Lise Åserud, Scanpix

Ta Sophie Elise på alvor!

Det er på høy tid at “bloggende ungjenter” - som i realiteten er nye og store aktører i medie-norge, som er smarte, og dessverre tilsynelatende ganske kyniske damer, som tjener godt på å omgå regler, unnlate å ta ansvar, og utnytte nettopp det at de slipper kritikk - blir tatt på alvor.

Jeg har selv både unnskyldt og båret over med Sophie Elise i diskusjoner en del ganger, mye fordi jeg vel egentlig ikke har tatt henne og andre opinionsledere (“influencere”), helt på alvor. Jeg har syntes hun har vært tøff og flink med forsøkene på å fronte feminisme, åpenhet om psykisk helse, fokus på miljøvern, fronting av kamp mot hevnporno – slike utspill som også vi som ikke er i målgruppa til bloggen, og dermed ikke leser den til vanlig, får med oss.

Jeg synes hun var sjarmerende og snakket godt for seg da hun ble intervjuet av Ole Torp, og jeg har oppriktig både kjøpt og vel til og med forsvart henne med det narrativet hun gang på gang forsøker seg på. Det narrativet der hun vil ha ros for å være en ung kvinne som får skryt når hun bryr seg om noe som helst som ikke er eget utseende. En ung kvinne som viser at man både kan tenke, og formulere de tankene godt, selv om man ser ut som hun gjør (er nå egentlig det så imponerende?).

Mesteparten av tiden har jeg også unnskyldt henne med at hun er ung. Men for hver gang jeg har gjort det, har Sophie Elise blitt litt eldre, og den unnskyldningen dårligere. Spesielt fordi hun er en vanvittig mektig kvinne, en opinionsleder og dyktig forretningskvinne, som har laget forretning på å eksponere eget liv, og tjener millioner på det. Hun har gjort seg selv til en svært kjent, og svært suksessfull merkevare. Det betyr faktisk at hun ikke bare kan bli såret når noen kritiserer måten hun driver bedrift på. Hun er ikke en ungjente fra Harstad som skriver dagbok på nett lenger.

Å ha så mye makt som hun og andre influencere har, gir dem også et ansvar. Og når forretningsmodellen går ut på å formidle egen person og eget liv til andre, må man tåle at det stilles spørsmål ved både måten man driver forretning på. Å tjene penger på å blogge er ok. At markedsføringsloven gjennomgående blir tatt lett på i blogginnlegg er ikke det. Minst like ugreit er hva bloggingen kan føre til (som f.eks forherligelse av høyt forbruk og plastisk kirurgi/økt press på kropp og utseende), for å kunne leve opp til en uoppnåelig standard satt av bloggeren. Å nå ut til mange tusen unge kvinner hver dag, og aktivt og bevisst vise frem en kropp, en livsstil, og et forbruk de færreste kan oppnå, og egentlig ikke bør aspirere til, er uheldig.

Å samtidig ikke ønske å ta ansvar for effekten det kan ha på leserne (som samtidig er dem man tjener millioner på), er hårreisende. Og det er helt utrolig at Sophie Elise og andre “påvirkere” med godt besøkte blogger og andre SoMe-kanaler kommer unna med dette, og ofte selv forsvarer kritikk med utsagn  av typen “man unner jo ikke andre suksess i Norge”. At mange av de som kritiserer, fokuserer på metodene suksessen har blitt oppnådd på, kan man ikke uten videre skylde jantelov for.

Sophie Elise hevder at hun blir “fratatt retten til å mene”, og at det hun mener ikke blir tatt alvorlig på grunn av måten hun ser ut på. Men ingen har da tatt fra en av media-Norges mektigste kvinner retten til å mene? Om Sophie Elise ikke blir tatt på alvor, kan det vel hende at grunnen ikke først og fremst er at hun livnærer seg med blant annet blogging om “hårpiller” illustrert med halvpornografiske bilder av seg selv. Heller ikke, som hun selv mener, “innpakningen hun kommer i”. Men det kan komme av at hun, trass i hennes makt og innflytelse, har skapt et bilde av seg selv som en sårbar ung jente hvis følelser bør bli skånet for kritikk, som en ung pike som i blant forsøker å endre verden litt, med de midlene hun har. Det kan komme av at hun hevder at hun rett og slett ikke kan noe for at det hun formidler kan påvirke andre negativt, selv om hun formidler det til hundretusener, og tjener særdeles godt på det.

Det kan definitivt komme av at hun synes å ønske å kun selektivt bli tatt på alvor, avhengig av kontekst. At hun forlanger at det hun mener om samfunnet blir tatt på alvor, men nekter å ta ansvar for hennes rolle i det.

Sophie Elise har skapt seg en plattform som gir henne evne til å påvirke store deler av norges unge, kvinnelige befolkning. Og den bruker hun for det meste til å vise seg frem, mens hun selger produkter til unge jenter, i form av ofte dårlig merket reklame, fremstilt som “tips fra venninnen Sophie Elise”. Hun er en mektig kvinne som har gjort “influencer”-statusen til millionbedrift. Sånne ord-suppe-innlegg som det der hun fraskriver seg ethvert ansvar og sier at hun føler seg angrepet personlig, ytret som svar til Ulrikke Falchs gode, berettigede og generelle kritikk av Vixen/bloggbransjen, er vanskelig å ta på alvor. Men jeg har i alle fall omsider begynt å ta Sophie Elise, forretningskvinnen, og kollegaene hennes på alvor. Og nå holder ikke ansvarsfraskrivelsene og unnskyldningene deres for meg lenger.

Kritikken mot bloggere/influencere, måten de driver forretning på, og hvilke holdninger de faktisk må ta ansvar for at de formidler til ungdommen vår (mens de selger dem produkter), har vært sporadisk, noen ganger litt for slem, og sjelden kraftig, treffende og saklig nok. Jeg håper at vi snart (etter at de er ferdige med dramaet rundt Vixen-kåringen), kan få en edruelig, saklig, men konfronterende debatt om influencere, og forretningsmodellen deres. Jeg tror ikke jeg er den eneste som er skyldig i å ikke ha tatt det jeg mest har avskrevet som “unge, bloggende jenter som prøver, og som må få lov til å gjøre feil” på alvor.

Det er på høy tid at “bloggende ungjenter” - som i realiteten er nye og store aktører i medie-norge, som er smarte, og dessverre tilsynelatende ganske kyniske damer, som tjener godt på å omgå regler, unnlate å ta ansvar, og utnytte nettopp det at de slipper kritikk - blir tatt på alvor.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer