Vi må aldri undervurdere det som skjedde i 2017, da handlinger fra mange nok snudde trenden som vi trodde skulle gå feil vei. Fra USA til Norge - jeg er evig takknemlig for dere som har varslet og de som har behandlet dem med respekt, skrive Siri Beate Arntzen. (Illustrasjon: Colourbox / Nordlys)

Takk til de som flyttet streken

Nord-Norge må ha samme spilleregler som alle andre arbeidsmarkeder og ikke bruke unnskyldninger som at den nordnorske kulturen bare er litt grovere i målet eller at ”vi må tåle litt mer her oppe”.

De siste ukene har handlet om en enkeltperson med mer makt enn de fleste. Det har også vært en mindre god prosess enn mange av de tidligere opprullede sakene fordi alle involverte har fått en dårligere behandling. Medielekkasjer, reviderte versjoner av varsler, motstridende Facebook-statuser og politisk uro av verste sort. Det er på tide å ta det berømte steget tilbake, det er på tide å komme tilbake til overblikket. Både Arne O. Holms kronikk og Egon Holstad reflekterer godt, på ulike måter. For meg handler steget tilbake om å igjen kjenne kulturendring på kroppen og i tankesettet.

Steget tilbake gir et overblikk som gjør meg stum av beundring. ”Liten tue kan velte stort lass” heter det i ordtaket. Det lasset ble veltet i de aller første massive stegene i MeToo-kampanjen, med de få (men mange nok) som veltet kulturer og notoriske maktmennesker av betydning.

Det mest rørende ved det hele er at det skjer i året der mange (meg selv inkludert) hadde dømt likestillingen til å gå i revers og inn i skyggen av populismen. Da Donald Trump ble valgt kjentes det som et slag i magen for alle som hadde våget å tro at vi hadde kommet lengre. Men noen ganger trenger man et steg tilbake før man skjønner at man må gå tre steg fram.

2017 startet med de enorme protestene mot presidenten, der 1 million gikk i Washington og over 600 andre protester gikk verden rundt. I februar publiserte en tidligere ansatt ingeniør hos Uber en blogg om selskapets trakasseringskultur, noe som ledet til at 9 avdelingsledere, 20 ansatte og CEO Travis Kalanick alle måtte ta hatten og gå. Fox News ser seg deretter nødt til å sparke Bill O’Reilly som til sammen har fått søksmål verdt 13 millioner dollar mot seg fra kvinnelige kolleger (som nyhetskanalen allerede hadde håndtert). Annonsører boikotter kanalen og O’Reilly får endelig fyken. Taylor Swift vinner en rettsak i august mot en DJ som beføler rumpa hennes på den røde løperen. Først den 5.oktober ramler Harvey Weinstein ned fra sin tidligere urokkelige pidestall, og skuespilleren Alyssa Milano starter #MeToo kampanjen kort tid etter.

Når mange trodde det var nok så bare fortsatte det. Fra land til land, industri til industri. Ingen var for store eller for mektige til å bli avslørt. Den individuelle historien som den ene har opplevd viste seg å ikke være den eneste, for det var når de kom ut i flokk at mange nok innså problemets størrelse. Etter at det virkelig tok av i Sverige der bl.a. 1600 kvinnelige politikere skrev under oppropet #imaktenskorridorer kom det også til Norge. #Stilleforopptak, #Ikkepåmenyen #MeTooakademia #ikketilforhandling og Alezander Schous twitter-storm fra medievirkeligheten til Giske-saken i Arbeiderpartiet.

Saker har ulik natur, slik vil det alltid være. Nå må vi få fokus tilbake der det hører hjemme – på det store taktskiftet. På å innprente i alle deler av samfunnet at en oppførsel som tidligere har blitt feid under teppe ikke lenger er akseptert. På at vi har fått nok av mennesker som ikke tåler eller håndterer å være i maktposisjoner. Ordet ”respekt” har fått definisjonen sin oppusset fordi mange nok endelig snakket ut og satte foten ned. Alle de handlingene må vi vise tilstrekkelig respekt ved å gjøre det eneste riktige: rydde i eget reir og fastsette nye spilleregler. #MeToo-kampanjen gir en unik mulighet for å forebygge.

Det har vært relativt stille på #MeToo-fronten fra Nord-Norge, det betyr ikke at vi er unntaket. Om du som arbeidstaker selv blir trakassert eller kjenner til andre som gjør det – ikke ignorer det. Er du arbeidsgiver, gå gjennom varslingsrutiner og opprett dem om du ikke har dem. Sørg for ryddighet, redelighet og anonymitet samt muligheten for at den som blir anklaget kan svare for seg.  Dette gjelder ikke bare seksuell trakassering, det gjelder også annen respektløs oppførsel ovenfor ansatte eller kolleger, utført og gjort mot både kvinner og menn.

Om du mistenker eller er usikker kan det også som toppsjef være bedre å snakke med folk selv. Verdensbildet til en som sitter på toppen av en organisasjon eller bedrift kan være ganske annerledes fra nivåene under. Det er ikke alt som når øverste mann eller kvinne. Ofte er det også lettere å leve i den uvitenheten enn det er å håndtere virkeligheten. Men i bunn og grunn -  Nord-Norge må ha samme spilleregler som alle andre arbeidsmarkeder og ikke bruke unnskyldninger som at den nordnorske kulturen bare er litt grovere i målet eller at ”vi må tåle litt mer her oppe”. Det er sånt som vil få oss til å henge etter.

Vi må aldri undervurdere det som skjedde i 2017, da handlinger fra mange nok snudde trenden som vi trodde skulle gå feil vei. Fra USA til Norge - jeg er evig takknemlig for dere som har varslet og de som har behandlet dem med respekt. Om noe tidligere har vært dråpen er dette fossefallet som endelig leder til endring. Dere gjør en verden med maktforskjeller tryggere. Dere gjør gråsonen mindre grå. Dere flytter streken som så alt for mange, alt for lenge har fritt fått lov til å valse over. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse