GIR IKKE OPP: Pappa Audun Domaas Pedersen og mamma Merethe Stiberg kjemper for at datteren Madelin (6) skal få en så god hverdag som mulig, tross kreftsykdommen. Foto: Tarjei Berg

Takk, modige foreldre

Vi må avlaste de pårørende, slik at de kan være de ressurspersonene de ønsker å være, skriver Jarle Aarbakke

I Tromsø Arbeiderparti går vi til valg på å gjøre det lettere for pårørende å være ressurspersoner fremfor å tilby kommunal hjelp.

I forrige uke kunne vi lese en gripende historie om en familie som ikke har råd til å sende sitt kreftsyke barn på skolen. De er modige. Til tross for at de har et alvorlig sykt barn står de frem og forteller sin historie om hvordan systemet svikter dem, og andre foreldre og andre pårørende i lignende situasjon. 

Merethe Stiberg, mor til barnet, ønsker ikke å bli sykemeldt av den enkle grunn at hun ikke er syk. Det er barnet som er sykt, men barnet trenger hjelp og foreldrene vet at det beste for barnet er at en av dem er hjemme. Når et så ungt barn blir så syk, er det ofte ikke noe alternativ å løse dette på en annen måte.

Vi må møte disse foreldrene på en annen måte. Vi må avlaste de pårørende, slik at de kan være de ressurspersonene de ønsker å være. Vi må se pårørende for hvor viktige de er – men også se dem for dem de er. De skal også ha tid og krefter til å leve sine egne liv, med resten av sin familie og sine venner. Da må vi ha ordninger som støtter opp om det.

Det er behov for et tettere samarbeid med arbeidslivets parter (som NHO og LO) om pårørendes omsorgsoppgaver. Arbeidsgiver må på banen for å bidra i diskusjonen om hvordan vi kan legge bedre til rette for dem som står i pårørendesituasjoner.

I Tromsø Arbeiderparti går vi til valg på å gjøre det lettere for pårørende å være ressurspersoner fremfor å tilby kommunal hjelp. I vårt program vedtatt senhøsten 2014 skriver vi følgende: «De nærmeste pårørende er i mange tilfeller de som kan gjøre mest når sykdom rammer. Derfor vil Arbeiderpartiet utvide dagens ordning med omsorgslønn, og gjøre det lettere for pårørende å bidra overfor sine nærmeste i livets tyngste faser.»

LES MER: Ikke råd til å gi krefsyk datter skolegang

Dette vil vi fordi vi vet det er mange som stiller opp for sine familier, og vi vet at deres omsorg er uvurderlig. Vi tror at dette gir oss mer omsorg for pengene og at pasientene blir mer fornøyd. Det er et kinderegg.

Jeg er glad Arbeiderpartiet nasjonalt har satt ned et utvalg som skal se på tid og frivillighet. Stifjell og hennes familie viser så alt for godt at systemet er overmodent for endring – og vi skal kjempe for endringen. Kjempe som Kjemomannen Kasper.

Kjemomannen Kasper er hovedpersonen  i en bok alle kreftsyke barn får. Han har som oppgave å finne kreftcellene i gutten «Joachim» og hjelpe han å bli kvitt dem. Som politikere har vi på en måte samme oppgave som Kjemomannen. Vi må jobbe for å finne feilene i systemet og rette dem opp. Stifjell har hjulpet oss å finne feilene – vi skylder henne å rette dem opp.

Pårørende er en uvurdelig ressurs – men vi må ikke som kommune gjøre oss avhengig av dem for å løse våre lovpålagte oppgaver. For de pårørende som jobber utrettelig for sine kjære, er det minste vi kan gjøre å legge til rette for dem så godt vi kan.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse