Riksrevisjonen har i to rapporter i 2011/12 og i 2016/17 fastslått at norsk havbruksnæring ikke forvaltes miljømessig bærekraftig.

Taktskifte fra Sjømat Norge?

I hvor stor grad er Sjømat Norge villige til å innrømme de negative miljømessige konsekvensene dagens havbruksforvaltning medfører? spør Nils Kvisgaard.

Vil Ystmark lytte mer til de reke- og kystfiskerne, som i årevis har slått alarm om at reker og fisk forsvinner fra felt hvor oppdrettsanlegg etableres?

Direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark skriver i artikkelen “Den steile havbruksdebatten”, at begge parter i debatten om norsk havbruksforvaltning har bidratt med utsagn med varierende forankring i forskning og kunnskap. 

Ystmark skriver også at han vil bidra til å ta ned de steile frontene og “skyttergravskrigen” som har pågått mellom partene som er positive og negative til gjeldende havbruksforvaltning. Ystmark ønsker i følge artikkelen også å bidra til en mer faktaorientert diskusjon.

Mye av dette virker oppriktig og bra, men hva legger egentlig Ystmark i disse utsagnene? I hvilken grad er han og Sjømat Norge villige til å bidra for å oppnå en bærekraftig havbruksforvaltning? I hvor stor grad er Sjømat Norge villige til å innrømme de negative miljømessige konsekvensene dagens havbruksforvaltning medfører?

Riksrevisjonen har i to rapporter i 2011/12 og i 2016/17 fastslått at norsk havbruksnæring ikke forvaltes miljømessig bærekraftig. Likevel har Sjømat Norge og Ystmark tatt til orde for “bærekraftig vekst”. Mener næringsorganisasjonen fremdeles at vi skal ha en bærekraftig vekst tuftet på en forvaltning som ikke er miljømessig bærekraftig? Hvor er i så fall logikken bak dette? Hvordan kan en næring som ikke er miljømessig bærekraftig, bli det ved å vokse seg enda større underlagt det samme driftsregimet?

Det er flott at Ystmark vil ha en faktabasert debatt. Da er det også viktig at opinionen får tilgang til alle tilgjengelige fakta rundt havbruksforvaltningen. Her har vi fremdeles en lang vei å gå. Barentswatch.no har det siste året offentliggjort data per oppdrettslokalitet som blant annet viser gjennomsnittlige luseverdier og gjennomførte tiltak mot lakselus. 

Luseverdiene viser i praksis bare hvilke lokaliteter som ligger over eller under grenseverdien for antall voksne hunnlus per fisk. For å kunne beregne hvor mange lus hver lokalitet produserer, er det helt avgjørende at data for antall fisk per lokalitet offentliggjøres.

I uke 26 i 2014 skrev forskere fra HI (Havforskningsinstituttet) et varselbrev til Mattilsynet, hvor de beskrev en svært alvorlig situasjon med høyt og tildels dødelig lusepåslag (opptil 500 lus per fisk) på vill sjøørret langs store deler av kysten. I følge Barentswatch hadde 96% av oppdrettslokalitetene den samme uken innrapportert verdier under fastsatt lusegrense. Til tross for at nettsiden lusedata.no viste til svært lave lusepåslag på oppdrettsfisken, medførte det høye antallet fisk i merdene (rundt 400 millioner), og den stigende sjøtemperaturen til at produksjonen av lakselus ble uforsvarlig høy.

Utover høsten 2014 steg det totale antall voksne hunnlus på oppdrettsfisk fra 35 til 140 millioner individer. Lusepresset på villfisk steg naturlig nok tilsvarende. Synes Ystmark at det er akseptabelt med gjeldende havbruksforvaltning, som tillater et lusepress på vill anadrom laksefisk som gir uakseptabelt lusepåslag med bestandsreduserende effekt?

Når det gjelder utslipp fra oppdrettsanleggene i form av næringssalter har din kollega kommunikasjonssjef Øyvind A. Haram i Sjømat Norge henviste til rapporten “Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden”, som ble forfattet av en ekspertgruppe oppnevnt av Kyst- og fiskeridepartementet. Gruppen begrenset sitt mandat til å vurdere eutrofieringseffekten i vannmassene ovenfor sprangsjiktet, og på hard havbunn. Det medførte at sjøbunnen under og rundt nær sagt alle oppdrettsanlegg i Hordaland ble utelatt. Synes Ystmark det er forsvarlig å basere en oppdrettsvennlig argumentasjon på en slik rapport?

Har Ystmark tatt seg bryet med å se undervannsopptak som NMF (Norges Miljøvernforbund) har gjort under og ved flere oppdrettsanlegg langs kysten? Fremstår det ikke litt merkelig at undervannsopptak fra bunnen under lokaliteter som har fått beste miljøkarakter i MOM-undersøkelse viser tykke lag med feces og spillfor, som danner en anoksisk resksjon med dannelse av hydrogensulfid og metangass?

Vil Ystmark lytte mer til de reke- og kystfiskerne, som i årevis har slått alarm om at reker og fisk forsvinner fra felt hvor oppdrettsanlegg etableres?

Som en sjømatorganisasjon bør vel Sjømat Norge også være opptatt av at kystfiskerne har livets rett.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer