Nordlys har på lederplass levert en gal analyse av frafallet i videregående skole, skriver fylkesråd Roar Sollied. På bildet: Kongsbakken vgs i Tromsø

Tapt generasjon eller tapt illusjon?

Avisa Nordlys tar feil i sine påstander om årsaken til at nordnorsk ungdom dropper ut av videregående skole, mener fylkesråd Roar Sollied.

Distriktspolitikk synes dessverre å være en negativt ladet term hos Nordlys, og framstilles som motstykke til god skolepolitikk.

Nordlys har på lederplass lansert sin egen frafallsanalyse for videregående nivå i landsdelen. Dessverre er mye av grunnlaget for slutningene feil. Den største feilen er at lederen bare snakker om skole mens halve ungdomskullet går på yrkesfag i et løp som i sum heter videregående opplæring. Det inkluderer også læretid i bedrift. Når landsdelen ligger lavt på andelen “gjennomført og bestått,” ligger den desidert største utfordringen nettopp i overgangen til og i læretidsperioden. Dermed faller også mye av grunnlaget for redaktørens skolestrukturargument.

Nordlys har rett i at karakterer fra grunnskolen har stor betydning. Men i Troms er inntaksgrunnlaget fra grunnskolen fullt på høyde med landssnittet. Vi finner dermed ingen hovedforklaring for avviket der. Ser man kun på gjennomføringsgraden for skoledelen på videregående nivå, ligger Troms fortsatt opp mot landssnittet, både på studieforberedende og yrkesfag.

Den store forskjellen kommer først når yrkesfagelever skal ut i læretid eller velger påbyggingsår for å få studiekompetanse. Svært mange kommer ikke videre fra skole til læreplass, og noen faller av underveis i læretida. Nærmere 40 prosent av yrkesfagelever som begynner på Påbygging i stedet for læretid, stryker i minst ett fag i første forsøk. Hvert år er det nærmere 200 søkere som ikke får læreplass, til tross for at de har formelt kvalifisert seg ved å fullføre og bestå de to skoleårene på yrkesfag. Bedriftene plukker de kandidatene de vil ha, mens fylkeskommunen må ta seg av resten. Her kan NHO, bransjene og KS være viktige pådrivere.

Distriktspolitikk synes dessverre å være en negativt ladet term hos Nordlys, og framstilles som motstykke til god skolepolitikk. Redaktøren vil ha “utprøvd” en struktur med færre og større videregående skoler. Ettersom en reversering etter “prøveperioden” vil bli umulig, må man heller straks starte med spørsmålet hva vi vil med Troms utenfor byene. Spørsmålet om skolestedstruktur er ikke noe fylkespolitikerne viker unna. Debatten for vel to år siden tilsier at politikerne har et bevisst forhold til det. Det er en illusjon at sentralisering fører til økt gjennomføring. Finnmark har sentralisert videregående skoler i større grad enn Troms, men sliter likevel mer med gjennomføringsandelen. Store skoler passer nok langt bedre som et bedriftsøkonomisk argument.

- Det hjelper lite at elevene bor hjemme hvis de likevel drar hjem for å sove når foreldrene er gått på jobb, konkluderer lederen i Nordlys. Om nå dette skulle være tilfelle, sover elevene mindre om de bor på hybel? Redaktøren er derimot på sporet når det forklares at foreldrenes utdanningsnivå er utslagsgivende. Utdanningsnivået er lavere utenfor byene, og situasjonen fortsetter garantert i neste generasjon om langpendling, dyr husleie og dårlig økonomi fører til at flere unge velger bort utdanning.

Skulle vi, som Nordlys, bare snakke om skoledelen av opplæringen, så er det interessant at Tilstandsrapporten for Troms også viser gjennomføring per skole per år. Der har skoler utenfor byene de tre siste årene hatt størst andel “fullført og bestått.” En av disse skolene var foreslått nedlagt i 2013. Verdensmester i helsefagarbeid 2015 kom for øvrig fra skole og læretid i Balsfjord.

Det er alvorlig når bare 65 prosent i Troms gjennomfører i løpet av den femårige ungdomsrettsperioden. Verst er det for de som vil videre, men stoppes av mangel på læreplasser eller ikke får flere sjanser på grunn av ungdomsrettens begrensning. Så er det likevel drøyt å hevde at de 35 prosent som ikke har fullført rettidig, er en “tapt generasjon.” For det første fordi mange er i statistikken med bare én strykkarakter eller to, som de senere reparerer.  Så er det noen som selv velger å jobbe så lenge det fortsatt finnes arbeidsplasser for ufaglærte. En betydelig andel tar fagbrev etter fem år i relevant arbeidspraksis allerede før de er 30. Bra, men vi vil helst ha flere sertifisert tidligere, både for arbeidslivet og for den enkeltes livslønn.

Vi har fortsatt mye å jobbe med, og utgangspunktet er vanskeligere i nord enn andre steder: Vi har flere på yrkesfag, en større andel offentlige arbeidsplasser og små og bittesmå private bedrifter. På tross av utfordringene øker gjennomføringsandelen år for år. Det kommer ikke av seg selv, og det er overhodet ikke riktig at “alle tiltak har vært mislykket.”

Fylkestinget i Troms vedtok i juni i fjor en fylkestingsmelding med fokus på opplæringsløpet i yrkesfag: Samspill for økt gjennomføring. Det var landets første i sitt slag. Der fins et betydelig kunnskapsgrunnlag og vedtatte strategier som nå skal utprøves med sikte på ytterligere framgang. Den meldingen kunne redaktøren med fordel ha lest først.

 

 

 

 

.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer