I løpet av 2017 delte Helsestasjon for ungdom ut vel 14 000 gratiskondomer. Vi vet at det «lekes» med mange av dem, noe som også kan være både viktig og bra. Men kunne kanskje noen av de 14 000 kondomene i sterkere grad ha bidratt til at klamydiatallene i Tromsø kunne vært lavere?

Tenk om det ble trendy

I 2016 ble intet mindre enn 26 108 tilfeller av klamydia diagnostisert i Norge. Dette er primært unge mellom 15 og 25 år. I Tromsø kommune ligger antall positive på rundt 800

Barfotrevyen på Langnes ungdomsskole hadde for noen år tilbake en artig sketsj fra helsestasjon for ungdom. Flere ungdommer ventet på tur for å komme inn til helsesøster. En kreativ sjel, som sannsynligvis kjedet seg, begynte å fikle med kondomskåla som stod fremme. Hva kan man bruke disse til? Noe morsomt? Kondomet ble dratt frem og utforsket. Tilslutt dro gutten kondomet over hodet og ned over nesen. Han startet så med noen interessante pusteøvelser som etter hvert fylte kondomet som vokste seg til et «ballonghode». Stor applaus og mye latter i salen. En artig bruk av kondom, men er annen bruk mer hensiktsmessig kanskje?

På Helsestasjon for ungdom på Tvibit opplever vi at ungdom er opptatt av og synes kondom er spennende. Under klassebesøk og ellers når ungdom kommer til helsestasjonen, fylles lommer med et variert utvalg i forskjellig form og farge. Kondomsertifikatet som 10. klasse-elevene får etter å ha gjennomført kondomskole er for mange høydepunktet den dagen. Det synes vi er gøy. 

Men! Hva skjer med kondomene etterpå? Noen ungdommer svarte på det her forleden. Kondomer hadde de liggende hjemme i skuffa. Og der ligger de godt. For å bruke kondomene, nei, det gjør de ikke. Hverken guttene eller jentene. Tromsøungdommen følger sånn sett trenden i Norge, som ofte er omtalt som dårligst i klassen på kondombruk.

Og hvorfor skal nå vi helsesøstre mase om disse kondomene? Jo, fordi i 2016 ble intet mindre enn 26 108 tilfeller av klamydia diagnostisert i Norge. Dette er primært unge mellom 15 og 25 år. I Tromsø kommune ligger antall positive på rundt 800. Av dem har en fjerdedel testet seg og fått behandling på Helsestasjon for ungdom. Veldig mange tester seg etter ubeskyttet sex og ved mistanke om smitte. Helsestasjonen har lagt til rette for enkel og lett tilgjengelighet med selvtesting. Sånn sett ser vi at de tar ansvar, men det er etterpå. Og dessverre forhindrer ikke testing at man får smitte. 

Nord-norsk ungdom er robust og kanskje litt fandenivoldsk og tenker kanskje at de tåler en liten infeksjon? Men så veldig gøy er det heller ikke å få klamydia. Ikke så gøy å gi heller. Dessverre kan de unge være lykkelig uvitende om at de er smittet. Av den enkle grunn at de fleste ikke får symptomer.  Hvis man får påvist positiv prøve, er behandlingen en antibiotikakur ei hel uke til ende. Da først er man friskmeldt. I tillegg må i perioden man tar medisin avstå fra sex. Sånn er det bare. Og sikkert forferdelig kjipt for det nyforelskede paret. Antibiotikakuren selv er heller ikke så morsom å ta. Ikke sjelden kan den unge kjenne på både ubehag og kvalmefølelse på grunn av tablettene. Men ubehandlet kan klamydia i verste fall resultere i sterilitet. 

Hvis du spør en ungdom hvor viktig det er for dem å ikke få klamydia, på en skala fra 1 til 10, så er svaret som oftest et entydig 10. Likeså om man spør om hvor viktig det er å ikke smitte andre, så er de unge klar. 10! Ingen synes noe om å smitte andre! Like lite som det er kult å få det! 

Det kan nok være ulikt hvordan beskjeden om positiv klamydia oppleves å få. Ei jente mente at mange blir dritsur om de får beskjed om smitte. Hjertesukket fra unggutten som skulle hente behandling: ”…..og ikke var det godt en gang….”, er en annen erfaring. For oss voksne renner kanskje ordtaket «etter den søte kløe kommer den sure svie» i hu. 

Men tilbake til kondomet. Som er det eneste prevensjonsmidlet som beskytter både mot kjønnssykdommer og mot uønsket graviditet. Og dette er kanskje noe av problemet. 

Professor Bente Træen har forsket på ungdoms seksualvaner i Norge over mange år. Hun finner at de to viktigste grunnene til at ungdom ikke bruker kondom er at de ikke er bekymret for SOI (seksuelt overførbare infeksjoner) og at de bruker annen form for prevensjon. 

Mange jenter i dagens Norge bruker hormonell prevensjon. Det kan gjøre det vanskeligere å be partneren om å bruke kondom. I tillegg mumler guttene foraktelig om å måtte spise sjokolade med papiret på. For unge er kanskje det viktigste å beskytte seg mot graviditet mer enn klamydia. Klamydia er rett og slett ikke god nok grunn alene til å bruke kondom. 

Gutter som har sex med gutter er som gruppe mer utsatt enn andre. 

I løpet av 2017 delte Helsestasjon for ungdom ut vel 14 000 gratiskondomer. Vi vet at det «lekes» med mange av dem, noe som også kan være både viktig og bra. Men kunne kanskje noen av de 14 000 kondomene i sterkere grad ha bidratt til at klamydiatallene i Tromsø kunne vært lavere? 

«Jeg tror ikke ungdom skjønner alvoret, kanskje må vi skremmes» litt», reflekterte en ungjente her forleden, før hun selv kommer med en glitrende idé: «Kanskje vi må starte en ny trend! I tillegg må man kanskje begynne å si nei om partner ikke vil bruke kondom». 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse