OMSTILLING: Ved Finnfjord smelteverk i Lenvik foregår det spennende utviklingsprosesser for å omstille til en produksjon uten CO2-utslipp.

Tid for klimadugnad

Paris-målene kan trolig ikke nås så lenge den moderne sivilisasjonen er basert på fossil energi. Samtidig vil verden trenge betydelig mer energi i framtida.

Vi trenger en global dugnad for å skape tilgang på karbonfrie – og fornybare – energikilder som kan konkurrere ut kull, olje og gass gjennom pris, pålitelighet og tilgjengelighet.

Vi kan håndtere skiftende vær i nord. Globalt har vitenskapelige analyser gjort skiftende vær til klima og klimakrise. Det viktigste bidraget fra vitenskapen er at klimaendringer er menneske – eller samfunnsskapte.  

Klimaendringer skapes sammen av samfunn og natur. Det er derfor vårt ansvar å skape en samfunnsutvikling hvor klima ikke ødelegger de samme samfunn.  

Samfunnets forsøk på å styre klima startet dårlig. Markedet «glemte» at utslipp av CO2 gasser hadde en pris før det var for seint. Klimatoppmøtet i Paris har skapt nytt håp.

Men også Kyotoavtalen hadde tydelige mål og statene var enige om bindende utslippskutt. Det har gitt få resultater. Skal man lykkes med den nye avtalen må det skapes en dugnad som bygger på at klimaendringer har likhetstrekk med store samfunnsskapte globale problemer som fattigdom og folkehelse.

Det er én grunn til samfunnsvitenskapen må ta en plass i denne kunnskapsutviklinga. 

Samfunn i nord utvikles ofte under særlige ramme¬betingelser. Det er derfor svært viktig at UiT Norges arktiske universitet gjennom å etablere et senter for forskning og innovasjon om klimavennlig energi, for alvor melder seg på i kampen for å få kontroll på klimaendringene.  Vi trenger forskning som bidrar til å øke muligheter og alternativer for handling i nord. 

Paris-målene kan trolig ikke nås så lenge den moderne sivilisasjonen er basert på fossil energi. Samtidig vil verden trenge betydelig mer energi i framtida.  

I dag finnes det over en milliard mennesker uten tilgang til elektrisitet. Den økonomiske veksten i den tredje verden skjer raskt, og den vil ikke la seg stanse av «bindende mål» for utslippskutt.

Vi trenger en global dugnad for å skape tilgang på karbonfrie – og fornybare – energikilder som kan konkurrere ut kull, olje og gass gjennom pris, pålitelighet og tilgjengelighet.

Sol og vind er de mest åpenbare kildene globalt, og en rask og omfattende endring vil kreve en massiv innsats i forsking, innovasjon og teknologiutvikling. 

Omleggingen vil bli krevende og ikke uten konflikter. Bruk av energi har vært viktig for måten våre samfunn er organisert på. For transport, men det har også lagt premisser for byutvikling.

Fra det globale til det lokale nivået er energiproduksjon og energibruk knyttet til maktrelasjoner. Overgang til nye typer energi vil dermed også utfordre selskaper, stater og brukere – som har vært dominerende innenfor fossil energi. Det er interessant hvilke prosesser som vil avgjøre hvilke energiformer som vil dominere framover. 

Et forskningssenter i nord må være en drivkraft i å bygge opp en klimapolitikk nedenfra.  Forskningen må være tett på kildene til utslippene, og på omstillingsprosesser i bruk og produksjon av fornybar energi.

Dette handler om analyser av samfunnsmessige betingelser for produksjon, lagring, distribusjon og forbruk av energi – sett fra samfunn i nord. Noen lokalsamfunn vil lykkes, andre ikke. Vi trenger å lære hvordan tilgang på kompetanse, nettverk og samfunnsorganisering gir muligheter og begrensninger for bærekraftig utvikling.

Overgangen til utvikling og bruk av mer klimavennlig energi vil være avgjørende for hvordan vi integrerer og samordner energiforsyning med andre samfunnshensyn. For myndigheter på ulike nivåer blir energiomstilling en sentral utfordring, og er særlig aktuell innenfor både byplanlegging og naturvern.  

Hvilke handlingsrom og verktøyer har byplanleggingen når nye former for energisystemer skal innføres? Hvordan vil utbygging og bruk av mer miljøvennlig energi – enten det skjer i form av vind, vann eller hav – påvirke konflikter om bruk av naturen? Hvordan kan organisering av beslutningene ha betydning for mulighetene til å løse nye typer konflikter?  

I Nord-Norge har overføringssystemet store svakheter. Det gir sårbarhet, et lite effektivt strømmarked for brukerne, og medfører at energi går til spille.

Klimaomstilling vil kreve at man innenfor offentlig sektor, men også mellom myndigheter og markeder, klarer å koordinere investeringer. Hvordan kan flaskehalser for samordning reduseres og bidra til effektiv og bærekraftig bruk av energi?  

Det er viktig å bidra til utvikling av sikre fleksible regionale energisystemer. Vi ser spennende utviklingsprosesser i Midt-Troms (Finnfjord smelteverk) og på Helgeland (Mo industripark). Vi ser ny utvikling i Lofoten som er avhengig av strømtilførsel, men prosjektene er sårbare på grunn av avstander.

Hvordan kan lokale ressursene (som bølgekraft, vannkraft, vind) gjøre sårbarheten mindre?  Globalt produserer flere hushold sin egen energi, i stor grad som et svar på utvikling av ny og billigere teknologi for solceller. Vil det være særskilte betingelser for dette i nord? Hvor viktig er økonomi, eller kan dette primært drives fram av entreprenører koplet på nye miljønettverk? Hva er samfunnsmessige implikasjonene for strømnettet i nord av at mange små produsenter kommer inn? 

Samfunnsvitenskapen er viktig for å utvikle institusjoner rundt nye energiformer som fører til framskritt for folk i nord, samtidig som endringer bidrar i den globale klimadugnaden.

Nærhet er viktig også fordi samfunnsendringer som kan oppstå ikke må svekke samfunnenes evne til å skape nye løsninger.

Naturen, også i nord, tåler nok klimaendringene bedre enn samfunnene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse