Statsminister Erna Solberg selv, som skal stå fremst for å skape en trygghetsfølelse i folket, svikter sin samfunnsoppgave nummer én.
Staten har én hovedoppgave framfor alt annet: Den skal sørge for samfunnets sikkerhet og innbyggernes trygghet. Statsministeren er ansvarlig for at vi i det daglige skal være så trygge som mulig. Har Erna Solberg tatt det ansvaret? Hun sier ja. Er det ansvarlighet å svekke beredskapsapparatet? Vi mener nei.

Samfunnssikkerhet og beredskap. Planverk og samarbeid. Plutselig dukket dette opp som en av de heteste politiske potetene i valgkampen, med rikspolitisk interesse og lokalt engasjement. Hvorfor? Fordi folk faktisk er opptatt av sikkerhet og trygghet, fordi de rett og slett opplever større usikkerhet og utrygghet enn på mange år.

Og fordi vi har ei regjering som har forsøkt å hemmeligholde alvorlige svakheter ved beredskapen, øyensynlig for å tildekke sin egen mangelfulle handlekraft, og har fått berettiget kritikk fra Riksrevisjonen for det.

Regjeringa svikter

Regjeringa Solberg vil redusere Heimevernet (HV) ytterligere, og er i full gang med å legge ned Sjøheimevernet. HV er ikke i stand til å sikre de mange objektene det har ansvar for. Dét styrker ikke beredskapen! Regjeringa kutter i offentlige budsjetter, også til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Folkehelseinstituttet (FHI). Dét styrker heller ikke beredskapen! Regjeringa har utsatt vedtatte, kritiske nyanskaffelser til Hæren, som snart står uten funksjonelt artilleri og effektive stridsvogner. Dét er ikke å styrke beredskapen. Og den såkalte nærpolitireformen er knapt egna til å berolige folk i distriktene. Til å skape trygghet.

Statsminister Erna Solberg selv, som skal stå fremst for å skape en trygghetsfølelse i folket, svikter sin samfunnsoppgave nummer én. Hun har ikke tatt ansvar på dette særdeles kritiske området. Hun viser heller ikke tegn til verken å ha interesse eller vilje til det.

Opposisjonen angriper

Derfor er det så gledelig at Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum, godt støttet av en av våre mest lengst-tenkende og høyt-talende offiserer, generalløytnant Robert Mood, har tatt til orde for en totalberedskapskommisjon. De etterlyser en grundig gjennomgang av hvordan vi som samfunn organiserer vår beredskap, og om vi får den effekten – den sikkerheten og tryggheten – vi må forvente ut av et ukjent antall milliarder brukt på området.

Desto viktigere er det at LO og Arbeiderpartiet har programfestet tilsvarende tiltak. LO kongressen fastslo betydningen av å ”utvikle en totalberedskap som omfatter både risikoerkjennelse, sårbarhetsanalyse, samfunnsvern og innbyggernes trygghet.” APs landsmøte i mai vedtok å ”Nedsette et offentlig utvalg for å utvikle en nasjonal strategi for trygghet og totalberedskap, herunder søke å harmonisere de ulike beredskapsaktørenes ansvarsområder”.

Forsvarslinjer anviser

Derved er det duket for at den tenkinga vi i fagbevegelsen har fremmet gjennom ordskiftet Forsvarslinjer vil vinne fram – hvis vi får ei ny regjering.

Her introduserte vi begrepet totalberedskap, som vi med tilfredshet noterer er tatt i bruk av en rekke sentrale politikere. Her påpekte vi behovet for en langt bedre samordning av hele samfunnets samlede ressurser for å skape sikkerhet og trygghet. Her tok vi til orde for en samla trusselvurdering – av hvilke trusler som med større eller mindre sannsynlighet kan ramme oss. En slik sammenstilling framholdt vi som et nødvendig grunnlag for en ny nasjonal strategi for sikkerhet og trygghet – for den totalberedskapen vi trenger, men mangler. For naturkatastrofer og ulykker, via cybersårbarhet og terrortrussel, til hybridangrep og krig.

Vi kan aldri sikre oss mot all risiko, og vi kan aldri unngå alle farer. Men dét er ingen unnskyldning for ikke systematisk og samordna å jobbe for størst mulig sikkerhet: en høyest mulig beredskap; en totalberedskap. Vi trenger bred bevissthet og politisk ansvarstaking. Før det – igjen – er for sent.

For dagens regjering å ta det nødvendige ansvar, og gjenvinne vår tillit, er det allerede for sent. Alt for sent.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

5
149