Et såkornfond som 50-års gave til Universitetet er en god idé som vi vil jobbe videre med, skriver Karl-Johan Jakola. Foto: Yngve Olsen

Tidligfasekapital - landsdelen sakker akterut

Såkornfond er en viktig sak for landsdelen fordi risikovillig egenkapital i tidlig fase til vekstbedrifter er lite tilgjengelig og hvor det i denne sektoren nå er nesten full stopp i nyinvesteringer i landsdelen, spesielt i kommersialisering av FoU-resultater.

Staten etablerte i 2006 åtte såkornfond (bølge 2 fond) på i alt 2,4 milliarder kr, hvorav den statlige andelen var på 1,3 milliarder og privat kapital på 1,1 milliarder. To av disse fondene ble etablert i Nord-Norge, Kap Nord, Bodø (235 mill) og Norinnova Invest, Tromsø (272 mill). Stortinget vedtok i 2013 å videreføre såkornordningen ved å etablere 6 nye såkornfond (bølge 3), hvorav ett vedtatt lokalisert til Nord-Norge.

Dessverre klarte vi ikke å etablere ett nytt fond i nord på 300 mill, hvorav 150 mill måtte være privat kapital. Det er i sør etablert 4 nye såkornfond i Oslo, Trondheim, Kristiansand og Bergen med en kapitalbase på i alt vel 1.600 mill. Benytter man samme forholdstall som data fra bølge 2 såkornfond viser, kan dette totalt generere en kapitaltilgang på ca 8 milliarder til nyetablering av vekstbedrifter i Sør-Norge over ca 10-12 år. Tilsvarende vil ett nytt fond på 300 mill generere kapital på 1,5 milliarder til nystartede vekstselskap i landsdelen. Det er en kjensgjerning i bransjen at «kirkespireffekten» gjelder, dvs at hoveddelen av kapitalen investeres i regionen der forvalterne er lokalisert. Stortingets intensjon med å etablere såkornfond er å tilføre utvalgte regioner denne type egenkapital, bygge opp og videreutvikle forvaltningskompetanse for tidligfaseinvesteringer og ha kontinuitet i slik satsing. Denne intensjonen er nå i ferd med å smuldre bort ved at de to bølge 2 fond i Nord-Norge er i avslutningsfasen og at det nye såkornalternativet for Nord-Norge på 132 mill, forvaltes fra Akersgata 13, Oslo. I tillegg til såkornfond, har Staten bygd opp heleide egenkapitalmiljøer i Sør-Norge bl. a: I Oslo; Oljefondet med en forvaltningskapital på 8.100 milliarder og 550 ansatte, Folketrygdfondet 250 milliarder og 50 ansatte, Bergen; Argentum (13,7 milliarder) med 21 ansatte og i Trondheim; Investinor (4,5 milliarder) med 16 ansatte. I Stavanger er Fornybar (20 milliarder) nå under etablering. I statsbudsjettet for 2018 foreslås det et nytt såkornfond for IKT-næringer på 250 mill som sannsynligvis lokaliseres i sør.  Alt dette i sør, mens man i nord bygger ned uten at landsdelens politikere reagerer.

Såkornfond er en viktig sak for landsdelen fordi risikovillig egenkapital i tidlig fase til vekstbedrifter er lite tilgjengelig og hvor det i denne sektoren nå er nesten full stopp i nyinvesteringer i landsdelen, spesielt i kommersialisering av FoU-resultater. De få nord-norske investorer har i hovedsak tjent sine midler innen fiskeri, oppdrett, handel og eiendom og investerer derfor det meste av tilgjengelig kapital i disse bransjene. Informasjonsbarrierer og forståelsen for avansert teknologi utenfor egne kjerneområder, gjør at investeringer i nystartede høyteknologiske bedrifter blir oppfattet som ekstra risikofylt. For å motvirke slik markedssvikt er det viktig at slike fond og forvaltningsmiljøer har en forankring i Nord-Norge. I mars-18 kom Kapitaltilgangsutvalget med sin omfattende NOU-utredning som bekrefter viktigheten av tidligfasekapital og mangel på denne type egenkapital. Dette handler ikke om kapital til bedrifter med få ansatte, men om tidligfasekapital av en viss størrelse til potensielle vekstbedrifter som har produkter som kan nå internasjonale markeder.  Det etableres ca 30.000 aksjeselskap i Norge per år, hvorav ca 50% er virksom etter 5 år. Av disse er ca 10% radikale innovasjoner med potensiale for å etablere høyteknologiske vekstbedrifter som kan utvikles til robuste næringer som Norge skal «leve av etter oljen». Det er slike bedrifter landsdelen kan gå glipp av med langvarig tørke i såkornsegmentet.

Vi kan fra våre investeringer vise at slike fond er et godt verktøy for å tiltrekke seg risikovillig kapital fra andre ko-investorer til den enkelte bedrift. Innovasjon Norge og Forskningsrådet krever også minimum 60% egenkapital for å utløse offentlige utviklingsmidler. Bankfinansiering er stort sett fraværende i de første etableringsår for slike bedrifter. På bakgrunn av vår erfaring vil vi hevde at:

Såkornfond tiltrekker risikovillig egenkapital til landsdelen

Norinnova Invest har investert 215 mill i 20 oppstartsbedrifter, andre private ko-investorer har i de samme bedriftene investert 808 mill (79%), totalt 1.023 mill. Med offentlige utviklingsmidler har disse bedriftene fått en kapitaltilgang på ca 1,4 milliarder. De andre landsdekkende såkornfond har kun investert i landsdelen sammen med Norinnova Invest. For å tiltrekke seg kapital til landsdelen vektlegger andre ko-investorer og fond at man har et forvaltningsmiljø i landsdelen som også investerer samtidig, har tilrettelegger-kompetanse, vært virksom over tid og bygd opp tillit, samt som kan vise til resultater. Våre tall og resultater tåler å sammenlignes med andre universitetsbyfond etablert i bølge 2.

Såkornfond er verktøy for nye arbeidsplasser og kommersialisering av FoU-resultater

Norinnova Invest har i de 14 gjenstående porteføljebedrifter vært med på å skape ca 400 nye høyteknologiske arbeidsplasser som hadde en omsetning på ca 600 mill kr i 2017. Staten investerer ca 25 milliarder per år i U/H sektoren, hvorav ca 10 milliarder går direkte til utviklingsprosjekter. 50% av våre porteføljebedrifter har opphav i FoU-miljø med basis i kompetanse og lisenser fra slike miljø. Norinnova Invest var initiativtaker i 1-2 kommersialiseringer av FoU-resultater per år i investeringsperioden fra 2007-13. Etter at vi måtte stoppe denne aktiviteten i 2013, har det nesten stoppet opp i nyetableringer av en viss størrelse fra FoU-miljø som i våre eksempler er Lytix Biopharma, Ayanda/Vitux, Dualog, Prophylix Pharma, Orthogenics og Amicoat. I følge professor Peter Arbo (Ottar 2018) er det siden oppstart av Universitetet i Tromsø etablert ca 80 nye bedrifter med utspring fra dette miljøet og av de ca 30 som er igjen, har disse ca 600 ansatte, så potensialet for nye investeringer er tilstede.

Tidligere rektor Jarle Aarbakke etterlyste i en artikkel i Nordlys 28.12.17 et såkornfond som 50-års gave til Universitetet i 2018. Dette er en god ide som vi vil jobbe videre med og som også vil styrke universitetsfinansieringen dersom bl.a bedriftsetableringer vil bli innført som viktige resultatparametre som FoU-miljø skal oppfylle i fremtiden. Landsdelen risikerer at de gode ideene og vekstmulighetene vil gå tapt hvis vi ikke får de samme mulighetene og rammebetingelser for å etablere vekstselskap i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse