MANGLER TILLIT: Bare 15 prosent av de spurte i Troms og Finnmark mener Marianne Telle bør fortsette som styreleder i Helse Nord, viser ny undersøkelse. Foto: Eirik Hind Sveen, NRK Troms

Tillitskrise for Telle og Helse Nord

Hvis Marianne Telle fortsetter som styreleder i Helse Nord, bidrar det ikke til ro og tillit rundt helseforetaket.

En undersøkelse Infact har gjort for Nordlys bekrefter en dyp tillitskrise mellom Helse Nord og befolkningen i Troms og Finnmark.

Et flertall av de spurte i Troms og Finnmark gir strykkarakter til Helse Nord for håndteringen av konflikten med UNN.  Rådet fra folket er også tydelig når det gjelder styreleder Marianne Telle. I Tromsø er det faktisk bare 10 prosent som mener Telle kan fortsette som styreleder, mens 70 prosent synes hun må trekke seg. Bare 15 prosent av de spurte i Troms og Finnmark svarer at hun bør fortsette.

Dette er alvorlig for Telle. Styrelederen i Helse Nord har sviktet i sitt viktigste oppdrag, å skape felles forståelse i Nord-Norge. I løpet av hennes periode som styreleder har det tvert imot oppstått en bitter konflikt mellom UNN og Helse Nord.

Telle har ikke skapt konflikten med den nylige avgåtte UNN-ledelsen alene. Her har også den avgåtte UNN-direktør Tor Ingebrigtsen et opplagt ansvar for motsetningene som har oppstått. Men Telle har selv bidratt til å eskalere konflikten i media, gjennom den detaljerte gjengivelsen av det hun opplevde som en trussel, som Ingebrigtsen skal ha fremsatt i en telefonsamtale med henne. I en felles uttalelse tidligere denne uka sier de ansattes organisasjoner ved UNN at Telle gjennom å la seg intervjue om det hun selv har definert som en personalsak, har «skapt utrygghet i organisasjonen». Det er ingen god attest til en styreleder i et regionalt helseforetak.

Det er uheldig at en styreleder i Helse Nord fortsetter når hun har sterkt svekket tillit både fra de ansatte ved UNN, og befolkningen i en stor del av helseregionen. Det bidrar ikke til å skape ro eller ny tillit.

Vi vil samtidig advare mot de som nå ønsker å dele landsdelen i to helseregioner.  En oppsplitting vil innebære en svekkelse av helsetilbudet i landsdelen, og føre til at Universitetssykehuset Nord-Norge mister halvparten av pasientgrunnlaget.

Derimot er det grunn til å se nærmere på en annen organisering av foretaket. Vi tror nemlig ikke Helse Nord kan komme ut av krisen med retorikk og fromme ønsker. Her trengs det håndfaste løsninger som kan styrke legitimiteten i to nordligste fylkene, som snart blir ett.

Med de iboende spenningene i landsdelen er det i flere år gjort en god jobb for å holde Helse Nord sammen. Det har krevd politisk klokskap i administrasjon og styre, egenskaper som nå delvis synes å ha gått tapt.

Helse Nord kan ikke overleve uten oppslutning i Troms og Finnmark, og den nye regionen greier seg heller ikke uten Helse Nord, så lenge foretaksmodellen består.

Vi håper Helse Nord nå balanserer med å utnevne en styreleder ved UNN som har høy troverdighet både i Tromsø og hele helseregionen, og som kan dempe konfliktnivået.

PCI-saken har dessverre skapt tvil om Helse Nords evne og vilje til å trygge universitetssykehusets rolle. Det kan stilles spørsmål ved om vi nå ser et kursskifte, der spesialistfunksjoner flyttes fra UNN.

Helse Nord bør forsikre pasientene i Troms og Finnmark om at PCI-saken var et arbeidsuhell, og at det ikke kommer flere splittende saker den neste tiden.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse