VAKKERT: Nord-Norge ser annerledes ut fra Helgelandskysten enn den smålige kjeklinga i Ishavsbyen, skriver Marit Ulriken. (Foto: Øyvind Bratt, Rana Blad)

Smålig kjekling fra Ishavsbyen

Sjefredaktør Marit Ulriksen i Rana Blad skriver om hvordan vi bør løfte fram det gode og vakre i landsdelen.

Hva i alle dager er galt med å skape enda flere stemmer som snakker om og for Nord-Norge?

Innimellom blir det beste det godes fiende. For tida krangles det, i kjent nordnorsk stil, om talentprogrammet til Agenda Nord-Norge og i den forbindelse kan jeg ikke fri meg fra å komme med et helgelandsk hjertesukk: Er det rart det er krig i verden?

Roger Ingebrigtsen som er daglig leder i Agenda Nord-Norge, minner om målet med Agenda Nord-Norge: Samle på tvers av gamle nabokrangler og kretsmesterskap. Samle alle politikere og bedriftsledere som ønsker at landsdelen skal løfte fram mulighetene i lag. Og i tillegg har de tre stifterne (LO, NHO og Sparebank1 Nord-Norge) som mål å heie fram flere unge nordnorske stemmer. Slikt blir det bråk av må vite.

Agenda Nord-Norge har fått så øra har flagra fra landsdelens største avis Nordlys og det er ambassadørprogrammet og tittelen nordnorske ambassadører som i hovedsak får gjennomgå. En av dem som denne perioden er med i talentprogrammet er Håkon Skog Erlandsen fra Mo. Sammen med 12 andre nordnorske talenter har han det siste året vært gjennom et omfattende skolerings- og utviklingsarbeid hvor han har fått lære mer om landsdelens historie, geografi og næringer, og dermed har både Skog Erlandsen og de øvrige ambassadørene fått trent opp sine ferdigheter for å sette Nord-Norge på dagsorden.

At Agenda Nord-Norge har tatt initiativ og ansvar for å utarbeide et slikt program fortjener de ros og ikke kjeft for. Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim mener at å utstede egne sendebud på vegne av hele Nord-Norge både er forfeilet og umusikalsk. Det kan med respekt å melde ikke være plagsomt mange som innbiller seg at Skog Erlandsen og de andre ambassadørene er utnevnt av Kongen i statsråd for med en tunge å tale landsdelens sak.

Bak Agenda Nord-Norge står altså LO, NHO og SpareBank 1 Nord-Norge og dermed er det da også disse som plukker ut og utdanner de unge ambassadørene, som for øvrig har veldig forskjellige bakgrunner og kommer fra hele landsdelen.

Mulig vi er mer naive her lengst sør i landsdelen, men jeg klarer i alle fall ikke å la meg opprøre eller skremme av at tunge og betydningsfulle organisasjoner som LO og NHO sammen velger å satse på dyktig nordnorsk ungdom, ei heller av at landsdelens største bank tar et samfunnsansvar gjennom å skape en arena for å fremme nordnorske stemmer og interesser. At disse ikke alltid vil være samstemte vet vi og de fremste eksponentene for akkurat det er nordlendingene selv.

Det er en kjensgjerning at vi gjerne er verdensmestre i å slåss oss imellom, det være seg om utbygging av veistubber eller storflyplasser. At slik innbyrdes kjekling ikke fører spesielt mye godt med seg eller bidrar til nevneverdig samfunnsutvikling er også en kjensgjerning, derfor blir det litt sært at det å løfte fram nordnorsk samarbeid og nordnorske talenter, skal bli gjenstand for kritikk. Og i alle fall for oss som sitter langt fra Ishavsbyen fortoner denne smålige kjeklinga seg som merkverdig.

Derfra oppfattes meldinga som at skal en være verdig å være en tydelig nordnorsk stemme, så er det viktig at en er demokratisk valgt. La meg si det sånn, det er vel gjerne mer krangel og fanteri mellom folkevalgte politikere enn mellom næringslivsfolk og unge mennesker som brenner for landsdelen sin. Og hva i alle dager er galt med å skape enda flere stemmer som snakker om og for Nord-Norge? Ja, her spør og svarer jeg i en og samme setning.

I Rana, hvor byen og samfunnet vårt ble født i ei spennende etterkrigstid da landet skulle bli selvforsynt med stål og vi dermed fikk mer enn god statlig drahjelp, har vi gjennom mange tiår stått litt med lua i hånda og bøyd nakke. Det gjør vi ikke lengre. Heldigvis. Den positive forvandlinga vi har vært vitne til gjennom de siste åra kan tilskrives en rekke faktorer.

I dag tør ikke bare vi ranværinger å si høyt at vi skal blir verdens beste på det vi holder på med, det samme tør andre helgelendinger. Svært mange både her i byen og på Helgeland for øvrig jobber i dag i næringer som presterer i verdensklasse og det burde i så måte være tilstrekkelig å nevne prosessindustrien, hvor Mo Industripark som den store motoren befester stillinga si og gjør at Mo framstår som den udiskutable industrihovedstaden i Norge.

Jo da vi kan fortsette å snakke om fraflytting, lavt utdanningsnivå, trøblete infrastruktur og andre nordnorske utfordringer. Men vi kan også velge å snakke om og trekke fram suksesshistoriene i landsdelen.«Det er langt dette landet, det meste er nord», skriver Rolf Jacobsen i diktet «Mot nord». Det har han rett i, men selv om mye er nord og det skjer mye og det satses i nord, er vi ikke mange folk her.

Da må vi forholdsvis få som er her vite å dra i samme retning, for kanskje kan konfliktene bli litt mindre hvis vi klarer å tenke litt større. Og nei, en behøver slett ikke være folkevalgt, bankdirektør, nordnorsk ambassadør, kommentator eller sjefredaktør for å elske og tale landsdelens sak. Det er en oppgave som tillegger alle som bor her nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer