Det store spørsmålet her er jo hvem som skal betale for de fasilitetene vi trenger for å kunne ta imot en turiststrøm som bare vokser?

I årevis har vi drevet intens reklame for det naturskjønne landet vårt i utlandet. For vi vil gjerne ha turister hit, mange turister faktisk. Vi vil ha gjester og vi vil leie ut hytter, rom, senger, biler og sykler. Vi vil selge dem klær, kvalitetsvarer, juggel, mat og drikke. Så hvorfor kommer det som en overraskelse på oss at de også må ha steder der de kan gjøre fra seg?

Dagsrevyens reportasje fra stedet der “mainnsjiten flyter overalt”, nemlig Lofoten, skapte  temperatur i debatten om turismens pris her i landet. For reiselivet er viktig, men det har sine sider. Bildene av avføring og toalettpapir rundt husene til lokalbefolkningen var mildt sagt heslige. Avisartikler om forsøpling, camping på kirkegårder og hjemmegjorte avtreder ved drikkevannskilder, gjorde ikke saken bedre.

Og der Lofoten gikk foran, kom andre etter. For nå viser det seg at det  er store problemer ved en del andre yndlingsplasser for turister også.  “People pollution” kalles det blant reiselivsfolk. Vi som har hatt den tvilsomme opplevelsen med fenomenet langs badestrendene på Mallorca for en god del år tilbake, vet hva det dreier seg om. Vi reiste ikke tilbake før sjitlukt og komlinger i badevannet var historie, for å si det sånn.

Lofoten er et øysamfunn med omlag 25.000 innbyggere. Nå strømmer nærmere 1 million turister dit årlig. Det må bli heftig, og spesielt når det slett ikke er lagt til rette for så mye besøk. Flere steder har lokalbefolkningen begynt å betrakte turistene som en pest og en plage.

Aktører innen reiselivet tar til orde for at vi må få kanalisert turiststrømmen vekk fra Lofoten og til andre steder i nord. Vi har nok av naturskjønne områder. Men blir forholdene bedre av at vi sprer folk og etterlatenskaper?

Det store spørsmålet her er jo hvem som skal betale for de fasilitetene vi trenger for å kunne ta imot en turiststrøm som bare vokser?

Er det kommunene? Reiselivsnæringen selv? Turistene? Eller er det bygdelag og frivillige ildsjeler som ikke orker mer søppel og sjit?

Kommunene hevder at de ikke har penger. Skal de spandere sanitære anlegg, må de ta pengene fra skoler og eldreomsorg. Så kan det naturligvis innvendes at de samme kommunene har bra med skatteinngang takket være reiselivet, men dessverre er og blir ordet kommuneøkonomi synonymt med smalhans.

Stridstemaet heter “turistskatt”. Det er innført mange andre steder i verden, inkludert flere europeiske land. Men ikke i Norden. NHO Reiseliv frykter at turistene vil velge andre nordiske land, dersom Norge innfører turistskatt. NHO mener at tilrettelegging og vedlikehold av natur og turistattraksjoner er en offentlig oppgave.

Jeg vet ikke hvor mye penger turister som kommer til Trolltunga, for eksempel, legger igjen i Odda kommune. Kanskje kommer de i bobiler og har alt de trenger medbrakt? Men jeg vet at det er mange turister. For 5-6 år siden var det omlag 1000 i året, ifølge NHO Reiselivs egen nettsider, nå er antallet over 70.000.

Dette har tatt av, som vi sier. Og vi er tatt på senga. Men reiselivssjef Kristin Krohn Devold, tidligere statsråd for Høyre, får det som hun vil hos regjeringen sin. For Erna Solbergs regime vil ikke høre snakk om turistskatt.

I næringslivet forøvrig er man raskt ute med å legge økte kostnader av alle slag rett over på forbrukerne. Men turistene skal altså slippe unna.

På Senja har man bygd et par dyre “million og gulldasser”. De skulle etter planen tømmes hver 14. dag. Nå må de pumpes to ganger i uka. Det illustrerer et behov som trenger seg på, bokstavelig talt.

Vi har fått det som vi ville. Masse besøkende. Det blir arbeidsplasser og gode penger for mange. For noen blir det veldig mye penger. Men reiselivsnæringa har voksesmerter. Og voksesmertene forsvinner ikke ved at næringa legger dem over på gjeldstyngede kommuner. Sagt på en annen måte: er det eldreomsorgen som skal betale?

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
301

Regjeringen forsikrer at norsk forsvars- og utenrikspolitikk er i sin skjønneste orden i en «uforutsigbar» og «komplisert» verden.. Sist ute var tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Adresseavisen 16.10.

2
92