Nye Kirkenes sykehus skulle vært tatt i bruk for over ett år siden. Men byggeskandalene har stått i kø, med dårlig håndverk og feilutbetalinger i millionklassen til leverandører. Krevende sak, sier Helse Nord. Bildet er tatt da helseminister Bent Høie var på besøk i fjor. Foto: Stian Hansen, iFinnmark

Sykehusene, tilbake til lokal styring?

Jeg tror trygt vi kan si at skattebetalerne ikke liker verken pengegaloppen innen helseforetakene eller risikoen for at pasientjournalen deres havner i gale hender.

Skyhøye lønninger. Den ene skandalen etter den andre.  Helsereformen fra 2002 har ikke gått helt etter planen. Den gang var ideen å nedbyråkratisere og effektivisere sykehusdriften. Det skulle de nyopprettede helseforetakene sørge for. Men helseforetakene produserer ikke bedre resultater enn den gamle fylkeskommunale organiseringen, mener førsteamanuensis  Jon P. Knudsen ved Universitetet i Agder. Og regjeringens ekspertutvalg i forbindelse med fylkessammenslåing og regionalisering, åpner for å utrede om sykehusene igjen kan komme under regional styring.  

De fire regionale helseforetakene: Nord, Midt, Vest og Sør-Øst, forvalter om lag 160 milliarder årlig. Men det er ikke nødvendigvis sånn at det er helse i hver krone. Det har vist seg at det i budsjettene også er rom for et lønnsnivå som andre kontorister i det offentlige bare kan drømme om. Toppsjefene tjener til dels betydelig bedre enn den øverste sjefen, helseminister Bent Høie. Han har stusselige 1,3 millioner i året, mens direktør Vorland i Helse Nord, for eksempel, tjener rundt 2 millioner. Toppsjefene i Helse Sør-Øst og Helse Vest kan imidlertid skilte med enda høyere inntekter. Direktør Herlof Nilssen i Vest tjener faktisk en hel million mer enn landets helseminister.

Det blir ikke stort bedre når man kommer til sjiktet like under toppsjefene. I Helse Nord tjener de ni direktørene i ledelsen samlet sett på nivå med statsminister Erna Solberg. Hun har 1,63 millioner i årslønn. Kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord hadde 1,51 millioner ifølge årsrapporten for 2016. Det er omtrent samme lønnsnivå som Norges forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen har!

Hvordan er det blitt sånn? Forståelig nok er det ingen som begrunner lønnsnivået med ansvar. Ifølge helseforetakene er årsaken at de må konkurrere om arbeidskraften, og det er ofte leger. Da må det betales godt. Derfor må helsebyråkrater i ni til fire-regulerte omgivelser avlønnes på samme måte som sykehuskirurger i turnus, på vakt til alle døgnets tider.

Direktør Lars Vorland i Helse Nord sa nylig fra seg en lukrativ avtale om sluttpakke. Men jeg har ikke registrert det samme fra andre med meget gode betingelser i helseforetakene rundt omkring. Det vi i stedet får inn av nyheter, er den ene skandalen etter den andre. Når helseforetakene skal være byggherre, for eksempel.

Nye Kirkenes sykehus skulle egentlig stått ferdig for over ett år siden. Det er enda ikke innflyttingsklart, og taksameteret går. 100 millioner i overskridelser så langt. Til alt overmål har Finnmarkssykehuset greid å utbetale 61 millioner for mye til leverandører, penger det er høyst usikkert om man vil få tilbake. Et krevende prosjekt, sier eierdirektør Hilde Rolandsen i Helse Nord til iFinnmark.

Krevende, altså. Det var det tydeligvis også da Helse Midt bygde ut St.Olavs Hospital. Det tok Sunnmørsposten et helt år å få ut tall og informasjon om bonuser og resultatlønn til de involverte, tall som var ukjent for allmennheten. Nær 40 millioner var utbetalt, blant annet som bonuser til folk som hadde stått løpet ut og ikke hadde falt for fristelsen å slutte i jobben i løpet av byggeperioden! Først da helseministeren krevde det, la Helse Midt regnskapet på bordet.

Men en av de virkelig store skandalene, den står Helse Sør-Øst for. I fjor vår avslørte NRK at et stort antall IT-arbeidere fra Asia og Øst-Europa kunne gå inn og kopiere pasientjournalene til 2,8 millioner nordmenn uten å legge igjen spor. Det skjedde etter at Helse Sør-Øst outsourcet IT-driften for å spare penger.

- Slik har de hatt mulighet for å hente ut de mest intime pasientopplysninger om halve Norge, om fødsler og aborter, psykiske problemer, kreftsykdommer, medisinbruk, kjønnssykdommer og lignende. Alt i journalene til 2,8 millioner nordmenn ligger lagret på dataservere som snart skal driftes fra Bulgaria og etter hvert India og Malaysia, skrev NRK den gang på sine nettsider.

For å gjøre historien kort: det ble ikke noe av IT-driften fra utlandet. Skandalen fikk følger. Etter at hoder hadde rullet og helseministeren hadde gått inn og ut av Dagsrevyen og opp og ned av Stortingets talerstol for å svare på noe så kjipt som ren skjær udugelighet hos høytlønnede ansatte i et helseforetak, ble prosjektet lagt på is – som det heter.

Men hvor var IT-kompetansen i vårt største helseforetak, som alene henter inn 80 milliarder helsekroner? Hvor var ledelseskompetansen – som er verdt så mange millioner i lønn?

Politikerne reagerte kraftig på skandalen rundt pasientjournalene. Men med få unntak, er det merkelig stille rundt spørsmålet om selve helseforetakene. I løpet av de 16 årene som har gått siden reformen trådte i kraft, har de ikke akkurat vært nedbyråkratiserende, snarere tvert imot. Helsefortakene har est ut som en gjærdeig, med milliardene fra staten som hevingsmiddel. De er blitt helsevesenets kolosser, storprodusenter av direktører med millionlønn, giganter utenfor lokal og regional politisk styring og kontroll.

Så lenge folk føler at de får tilstrekkelige helsetjenester blir det ikke noe grasrotopprør, men i et lengre perspektiv er denne skandaleomsuste organisasjonsformen interessant.

For at vi går mot magrere tider blir vi minnet om hver dag. Oljeinntektene varer ikke evig, vi må stramme inn livreima, belage oss på å betale mer skatt, vi har for dyre velferdsordninger, og har vi nå egentlig råd til å opprettholde dagens pensjonsnivå? På et eller annet tidspunkt må hele helsevesenet under spare-lupen, og da ikke minst helsebyråkratiet.

Kanskje tiden er inne for å ta ekspertutvalgets forslag om å utrede regional styring til seriøs vurdering? Jeg tror trygt vi kan si at skattebetalerne ikke liker verken pengegaloppen innen helseforetakene eller risikoen for at pasientjournalen deres havner i gale hender. Det kan faktisk gå på helsa løs for tilliten til norsk helsevesen.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse