Lan Marie Nguyen Berg er ikke den eneste politikeren som får hard medfart i sosiale medier. Sylvi Listhaug har temmelig sikkert norgesrekord når det gjelder hets på nettet. Foto: Nettavisen og NTB Scanpix

Politikere som hetses og trues

Man må være tykkhudet når man deltar i politikken og det offentlige ordskiftet, men det får være måte på. Nettroll som sjikanerer, hetser eller truer politikere til taushet, er et problem for demokratiet.

Body bilder: 
Å føre en omstridt politikk betyr ikke at man skal ta imot sjikane og «får som forventet» eller «kan takke seg selv», slik trollene på sosiale medier formulerer det.

_ Dette er et demokratisk problem, sier likestillings og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. En undersøkelse ombudet har foretatt, viser at halvparten av dem som ikke deltar i debatter på nettet, begrunner det med at debattklimaet er for bittert og hatefullt. Folk ønsker ikke å utsette seg for utskjelling og hets for sine meningers skyld. For nettrollene har det til felles at de tar mannen eller kvinnen bak ytringene, ikke saken. Personangrep er som kjent den enkleste form for argumentering, det krever ikke engang at man har satt seg inn i problemstillingene.

En av dem som har fått føle dette på kroppen, er Miljøpartiet de Grønnes (MDG) byråd for samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg. MDG har i byrådet fått gjennomslag for mye av det partiet lovet sine velgere: parkeringsplassene i Oslo er blitt færre, det er forbudt å kjøre dieselbil på enkelte dager, og bompengene har økt. Alt er MDG-politikk i praksis, men upopulært så det holder hos svært mange.

Man må være tykkhudet når man deltar i politikken og det offentlige ordskiftet, men det får være måte på. Berg kan nå av sikkerhetshensyn ikke bevege seg fritt, og hun opplever hets, sjikane og trusler på livet. Hun sier til NRK at hun mottar henvendelser fra andre unge kvinner som sier de ikke orker å stå i debattene og politikken på grunn av stygge personangrep. Debattklimaet er så hardt at de kvier seg. Trollene sjikanerer eller truer dem til taushet, og det er selvsagt et problem i et demokratisk samfunn.

Lan Marie Nguyen Berg er ikke den eneste politikeren som får hard medfart i sosiale medier. Sylvi Listhaug har temmelig sikkert norgesrekord når det gjelder hets på nettet. Jeg har ikke tall på alle de ekstremt stygge uttalelsene jeg har sett på sosiale medier når det gjelder innvandringsministeren. Bunnfallet fra venstre står så visst ikke tilbake for grumset fra høyre.

_ Noen burde slå Lan Marie Nguyen Berg i bakhodet med en spade, grave henne ned og deretter valse over graven med asfalt, står det i en av de avskyelige meldingene Berg kunne lese om seg selv på nettet.

Men også MDG har sine svin på Facebook-skogen. Da asylsøkerne som kom fra Russland ble returnert i 2016, skrev en av partiets representanter i Finnmark følgende om Sylvi Listhaug:  «Er det mulig å få gjenreist anlegget for heksebrenning i Vardø på kort varsel?» Innlegget ble slettet da reaksjonene begynte å komme, forfatteren sa det var dumt av han å legge det ut, men han presiserte at han fremdeles mente at Listhaug er ei heks.

Felles for Berg og Listhaug er at de begge står for en politikk som er kontroversiell. Det er sterke meninger om både innvandringspolitikken og miljøpolitikken. Men å føre en omstridt politikk betyr ikke at man skal ta imot sjikane og «får som forventet» eller «kan takke seg selv», slik trollene  på Facebook  formulerer det.

Mediene må kjenne sitt ansvar, sier Hanne Bjurstrøm. Og mediene har tatt sine forholdsregler. Kommentarfeltene er stengt på tidspunkt hvor det er liten eller ingen bemanning i redaksjonene, og følgelig vrient å følge med hva som skrives. Likevel er det så godt som umulig å unngå overtramp, når man har en åpen debatt. Og mange av de verste kommentarene kommer ikke på mediene sine sider. Alle med en konto på sosiale medier kan kringkaste hatet sitt.

Så hvordan løser vi problemet? I alle fall ikke med sensur, slik krenkelseshysteriet legger opp til. Vi har lover mot injurier og trusler. Ved ytterligere sensur: hvem skal sette grensene for hva som er akseptabelt å skrive eller si? Hva som er innafor og utafor? Det blir en umulig oppgave. Lovene vi har bør brukes vesentlig mer enn det som er tilfellet i dag. Dersom det skorter på ressurser til å etterforske de grove tilfellene, er det en politisk oppgave å sørge for at dette blir et prioritert tema. Saftige bøter for å hetse og true andre mennesker er et virkemiddel som ikke skal undervurderes.

Men det viktigste er likevel at folk slår ned på sjikaner og trusler når vi støter på dem på nettet. At vi gir trollene motbør – med saklig kritikk og argumenter. Ytringer skal møtes med ytringer, ikke med krav om mer sensur.

Ytringsfriheten kan være besværlig. Men den er en av pilarene i et demokrati. Uten den har vi virkelig et demokratisk problem.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer