Isak (12) og Patrick (6) vil helst gå til skolen, men fylkesveien er altfor farlig å krysse. Derfor må de ta taxi for 120.000 kroner i året. Gjør kort prosess og sett opp et trafikklys her, skriver kommentator Tone Angell Jensen. Foto: Linn Bertheussen

Retten til å ferdes trygt på skoleveien

Både vegvesen og kommune bør lande på den aller beste løsningen her, nemlig trafikklys. For kommunen vil noe annet være temmelig sært, tatt i betraktning hva man driver med av trafikal tilrettelegging for syklistene, for eksempel.

For det er ganske enkelt hasardiøst å labbe utpå her. Det er forbundet med så stor fare at vi aldri ville krysset veien selv, og langt mindre sendt unger ned i seks års alder ut for å gjøre det.

De kan gå til skolen i løpet av fem minutter, men trafikken er for farlig. Derfor må to brødre på Storelva ta taxi til skolen, mens kommunen og vegvesenet flisespikker på de nest beste løsningene for smårollingene som bor i området.

Vi har alle sett dem der de stabber avgårde på tur til skolen. Førsteklassingene våre. 6 år gamle og med en ransel som er nesten like stor som ungen. Ut i trafikken, på tidvis svært farlige veier. Hvem har ansvaret for at de får sine interesser ivaretatt, først og fremst behovet for å kunne gå trygt?

Fylkesveien som brødrene Isak (12) og Patrick (6) må krysse for å komme seg til skolen har verken gangfelt eller fotgjengerovergang. Fartsgrensen er 50 kilometer i timen,  og trafikken er stor, dette er inn- og utfartsvei til Tromsø. Da foreldrene søkte om skoleskyss, fikk de avslag fra kommunen. Klage til fylkesmannen førte imidlertid fram, og nå må kommunen betale 120.000 kroner  i året for transport med taxi.

Mens det jobbes med å finne en annen løsning enn taxi, forteller Isak at han har opplevd flere skumle situasjoner når han må krysse veien utenom skoletid. Det er sjelden at bilistene stopper, og hvis de gjør det, kan det komme biler bak, som bare kjører forbi. Foreldrene har i årevis drevet et bringe- og henteregime når han skal over veien. Mamma Silje Bendiksen sier det har blitt mange løpeturer til og fra hovedveien.

Byutviklingens folk i kommunen sier til Nordlys at de jobber med flere løsninger som gangfelt, fartshump og nedsatt fartsgrense. Men så kommer Statens Vegvesen inn i bildet. Derfra har det tidligere kommet forslag om at Isak kunne bruke en reflekspinne å peke ut i veien med, for å få trafikkstrømmen i begge retninger til å stanse! En slags tryllestav fra det offentlige, med andre ord.

 Og nå sier det samme vegvesenet at gangfelt ikke er å anbefale, fordi dette krever et visst volum av fotgjengere for å kunne fungere optimalt, hvilket i klartekst vil si å få bilistene til å respektere gangfeltet. Studier viser nemlig at når et gangfelt blir lite brukt, kan bilistene komme til å overse det.

Men manglende respekt fra bilistenes side bør vel først og fremst være bilistenes problem? Er det rimelig å bruke overtredelser av veitrafikkloven som  et argument for manglende beskyttelse av barn på skoleveien?  Når det gjelder volum: rett nok er det ikke så mange boliger på den siden av veien der brødrene bor. Men dette er neppe den eneste årsaken til at volumet av fotgjengere ikke er så stort i det krysset vi snakker om. For det er ganske enkelt hasardiøst å labbe utpå her. Det er forbundet med så stor fare at de fleste ville betakke seg for å krysse veien selv, og langt mindre sendt unger ned i seks års alder ut for å gjøre det.

Et klokt trekk av Statens Vegvesen vil være å legge vekk studier, statistikker og millimeterkompetanse i denne saken. Og i stedet gå inn for den aller beste løsningen: trafikklys. Det kommer nemlig flere skolebarn etter Isak og Patrick, som også må krysse veien.

Tromsø kommune bør også lande på en slik løsning, og skrote alle idéer som bare vil være flikking på utilstrekkelige alternativer.  Noe annet vil faktisk være temmelig sært, tatt i betraktning hva kommunen ellers driver med av trafikkplanlegging og tilrettelegging.

Det er lagt ned millioner i nye traséer og asfalt til sykkelstier for godt voksne mennesker i denne byen. Det siste er at kommunen nå også innfører vikeplikt, og gir syklistene forkjørsrett, i 58 veikryss. Trafikksikringstiltak, ja visst, men til glede for folk med stemmerett og påvirkningskraft langt inn i politikkens og planleggernes verden.

Hva med de minste? Hvem ivaretar deres interesser i dette landskapet? Hvem snakker for dem som ikke kan snakke for seg selv eller har egne lobbyister og påvirkningsagenter?

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse