INNBYDENDE: Tromsøbadet blir byens nye attraksjon. Men nå truer mangelen på planlagte parkeringsplasser økonomien til badet. Illustrasjon: Asplan Viak

Men blir det butikk av badet?

Body bilder: 
Sittende i hvert sitt badekar lanserte Øyvind Hilmarsen og Jens Johan Hjort i 2011 planene om badeland på Templarheimen.
Hvordan skal man klare å drive butikk når man i utgangspunktet ikke har tatt hensyn til kundene?

E det mulig?

Det var det nok mange som tenkte da de forleden kunne lese i Nordlys at det nye Tromsøbadet mangler nærmere 500 parkeringsplasser.

For hvordan går det an å planlegge et svært badeland og “glemme” parkeringsplasser? Et badeland som i skrivende stund er kostnadsberegnet til 800 millioner kroner, penger som kommunen håper, i alle fall delvis, å tjene inn igjen. Men hvordan skal man klare å drive butikk når man i utgangspunktet ikke har tatt hensyn til kundene?

Ville et kjøpesenter hatt livets rett dersom utbyggerne hadde glemt parkeringsmulighetene?

Det første styret i det nye selskapet Tromsøbadet KF tok tak i, var nettopp kundeparkeringen. Styreleder Andreas Willumsen er forretningsmann, det er betryggende. Styret fikk utarbeidet en rapport om det reelle parkeringsbehovet på Templarheimen når badet står ferdig. Det er beregnet til totalt nærmere 600 plasser som bør stå til rådighet for brukerne av Tromsøbadet, Tromsøhallen, turnhallen, klatrehallen, alle ski-aktivitetene og turgåere generelt. Men nå er det altså bare planlagt plass til 100 biler.

Hvordan kunne det skje? Kan noe av årsaken være at man har tenkt veldig idealistisk? Det er satt av parkeringsplass til både sykler, sparker og ski, fordi det er lagt opp til at mange skal ta seg fram til badet på denne måten. Prisverdig miljøtiltak ja, men i overkant mye ønsketenking. For i Tromsø bor ikke alle folk på øya og i gangavstand til lysløypa. Man må nødvendigvis kjøre bil fra Kroken, Kvaløysletta eller Ramfjorden, hvis ikke badelandbesøket skal bli en hel dagsreise. Og hva med folk utenbys fra? Det er vel meningen at herlighetene skal appellere til dem også? Badet trenger så mange besøkende det kan få.

Plasseringen av badelandet på Templarheimen var omstridt. Trolig var den også helt feil. Men alle innvendinger og advarsler ble feid bort, og viktige faglige råd kom heller ikke til overflaten før et nytt politisk regime var på plass på rådhuset.

Kommer beliggenheten på Templarheimen til å bety trøbbel for kommunen? Kan det tenkes at det dukker opp en «garnvase» av problemer som ikke blir oppdaget før det er for seint, ganske enkelt fordi planene ikke ble forsvarlig utredet?

Hvor skal man hente areal til 500 nye parkeringsplasser? Det må jo bli fra marka, for topografien på toppen av øya kan selv ikke kommunen endre på. Dermed eter man seg sakte og sikkert inn på viktige friluftsområder, noe av det fineste og mest verdifulle vi har, midt i byen.

Og det lurer flere farer i buskaset på Templarheimen. Kollektivtransporten har ikke gode kår, den heller. Bussene kan ikke kjøre opp bakken til hallen eller badelandet. ­ _ Jeg kan ikke se for meg at dagens veiløsning tillater å etablere bussrute dit, sier driftssjef Magnar Nilssen i Nobina til Nordlys.

Den dårlige og bratte veien har ført til planer om ny busstrasé. Den krever sitt friluftsareal den også.

Som om ikke det er nok, Templarheimen ble, i tillegg til å være en arena for idrett, også lansert som et kommersielt messeområde av daværende byrådsleder Øyvind Hilmarsen.

Det var han og Jens Johan Hjort som under valgkampen i 2011 startet badeplanene på Templarheimen. Sittende i hvert sitt badekar lovet de folket 50 meters svømmebasseng med tilliggende herligheter, hvis de bare vant valget. Kostnadsrammen var 350 millioner.

Men tid er som kjent penger. Og kostnader har det med å balle på seg. Badet skulle, da det ble endelig vedtatt i kommunestyret i 2015, koste 600 millioner. Nå er prislappen 800. Taksameteret går. Tipper vi milliarden? Av erfaring er svaret: ja, dessverre.

I mellomtiden hadde bølgene gått høyt i debattspaltene i byens aviser: var det riktig å plassere dette badet utenfor allfarvei? Ville det ikke sentrum være et bedre alternativ? Mer tilgjengelig for publikum, viktig for å styrke bykjernen og viktig for ei reiselivsnæring der man allerede så konturene av den internasjonale turistmagneten som Tromsø nå har blitt.

De røde valgvinnerne i 2015 ville ikke endre planene. Kommunen hadde allerede brukt 40 millioner på planleggingen av Templarheimen, det var i seineste laget å snu.

Det mangelfulle ved alle planene som er laget, er parkeringsplasser, og kanskje andre ting også, for alt vi vet. Tidlige beregninger opererte med 300.000 besøkende hvert år. Det er nok ønsketenking det også, når vi vet at Pir-badet i Trondheim er landets mest besøkte, med 360.000 gjester årlig. I Trondheim bor det 190.000 mennesker.

Tromsø kommune sine investeringer er store, gjelden likeså. Økonomien er skjør og parkeringsplass-rotet gjør den direkte kritisk. Skal man tjene penger må det komme kunder. Og mor, far og tre unger som bruker en tusenlapp på svømming, vannsklier og litt mat og drikke en ettermiddag, forventer å kunne kjøre bil til badet.

_ Parkeringsproblematikken avgjørende og kritisk for økonomien til badet, sier  Aps gruppeleder Jarle Heitmann til Nordlys.

Problemet må ganske enkelt løses raskt. Hvis ikke blir regninga stor. Og vi vet hvor den til syvende og sist havner.

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer