TIL KAMP: En av byene som er med i kampen mot masseturisme er Barcelona. Innbyggerne i Barcelona har svært lite til overs for fyll og rølping, noe som dessverre er en av favorittsyslene til feststemte nordmenn og andre turister på ferie i Syden.

Turisme over alle støvleskaft

Det er ikke for å ta gleden fra noen, men all denne reisinga og den økte turisttrafikken er slett ikke bare til det gode.

Hvor skal du reise på ferie? Syden? En europeisk storby? USA? Camping i Bottenviken? Uansett handler ferien for de fleste om å reise bort et eller annet sted. Nordmenn er et reisende folk.
Statistikken fra SSB viser at nordmenn til sammen foretok over 23 millioner reiser i fjor, noe som i snitt utgjør 4,5 reiser per innbygger. 80 prosent av reisene er ferieturer, og nå står ferien for døra for mange. Hasta la vista!

Det er ikke for å ta gleden fra noen, men all denne reisinga og den økte turisttrafikken er slett ikke bare til det gode. Populære reisemål blir oversvømt av turister i en slik grad at lokalbefolkninga flere steder begynner å protestere. NRK meldte før årets sommersesong at aksjonister og beboerforeninger i 14 feriesteder i Syden, de fleste i Spania, har gått sammen i en organisasjon for å bekjempe masseturisme.

Ankepunktene deres er mange. Husleieprisene øker ukontrollert fordi stadig flere boliger kjøpes opp av investorer og leies ut til turister. Vareutvalget i butikker tilpasses turister, ikke lokalbefolkninga. Gater, torg og offentlig transport fylles opp av turister på bekostning av lokalbefolkningas sosiale liv og gjøremål i hverdagen. Forurensinga øker, både av den økte trafikken og av økt forsøpling, og fører noen steder til økt press på viktige ressurser som vann. Arbeiderne i turistindustrien tjener dårlig og har dårlige arbeidsforhold, mens andre næringer blir nedprioritert.

De gigantiske cruiseskipene er også et kapittel for seg. Lokalbefolkninga tjener stort sett null og niks på bølingen som velter ut av skipene og gjør kulturbyer om til krøttertråkk. Det er i det hele tatt ikke vanlige folk som tjener på turismen.

En av byene som er med i kampen mot masseturisme er Barcelona. Den meget populære byen besøkes av ti millioner mennesker i året. I tillegg til at mengden i seg selv er voldsom, så er det ikke alle turistene som oppfører seg bra heller. Innbyggerne i Barcelona har svært lite til overs for fyll og rølping, noe som dessverre er en av favorittsyslene til feststemte nordmenn og andre turister på ferie i Syden. Katalanerne er gjennomgående stillferdige og høflige folk med høy standard for alminnelig folkeskikk. Oppførselen til turistene er til tider langt under denne standarden.

Her hjemme satses det mye på reiseliv og økt turisme. Vi har ikke samme problemer som stedene med masseturisme i Spania, men vi begynner også å se en del trøbbel. Som når turistfiskere kommer i veien for våre egne fiskere, og smugler med seg større fangster enn de har lov til. Når populære turstier til fjells slites ned og skadene i terrenget blir stående som åpne sår. Når søppel og avføring ligger igjen ved fine strender og idylliske campingsteder. Når dumdristige skiturister utløser snøskred, og freidige bobilturister kjører midt på veien og lager kø. Hvor mye ønsker vi egentlig at turismen skal vokse?

Generelt kan det også føyes til listen av ankepunkter at den omfattende reisevirksomheten verden rundt bidrar negativt i det store klima- og miljøregnskapet. Billige flybilletter får ta sin del av skylda for dette. Før i tida måtte vi spare penger for å ha råd til en tur til Oslo, og enda mer for å reise utenlands. Nå er en tur til Oslo en dagligdags svipptur, og mange reiser flere ganger i året på ferieturer utenlands. Selvsagt er det ingen som egentlig ønsker at flybillettene skal bli dyrere, men kanskje er det nødvendig for å begrense en reisekåtskap som har løpt løpsk. Billettene var jo også mye dyrere før, hvis vi ser 30-40 år tilbake, og vi klarte oss fint i feriene da også. Vi bare reiste bort sjeldnere, og desto mer stas var det når vi hadde råd til det.

For noen kan det også oppleves som et press å måtte reise bort. Når barna samles på skolen til høsten, og alle forteller hvor de har vært i ferien, så er det ikke kjekt å være den som ser ned i golvet og sier: «Vi har bare vært hjemme». Da føler du deg som en taper. Foreldre vil naturligvis ikke utsette barna sine for noe slikt, så da man bare reise bort. Det er på høy tid at noen løfter statusen for hjemmeferie, eller kanskje rettere sagt ferie i nærområdet. For man skal jo ikke sitte hjemme og tvinne tommeltotter. Det finnes masse å gjøre om man bare vet å verdsette tilbudene og naturherlighetene vi har i nærheten, iallfall så nær at det ikke krever noen flyreise å komme dit.

Det foresvever meg at noe av reisinga skyldes at man alltid tror at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. I virkeligheten er det kun ett sted hvor det er ekstraordinært grønt, Irland, og dit skal jeg i sommer. Jeg er altså ikke bedre enn andre feriereisende, det skal innrømmes, selv om ambisjonen er å bruke egen landsdel mer. Med det været vi har hatt hittil i sommer er det også vanskelig å bebreide nordlendinger som reiser av gårde, men oppfordringa står ved lag:

Ferie handler om å koble av fra hverdagen og gjøre noe annet. Oppleve noe fint. Kose seg sammen med familien.
Det handler ikke nødvendigvis om å reise.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse