SA OPP: Berit Mathisen sa opp jobben som enhetsleder ved et sykehjem i Tromsø, da hun opplevde at hun ikke var like mye verdsatt som mannlige kolleger, og ikke fikk samme lønn. - Likt arbeid skal gi lik lønn, sier hun. Foto: Øystein Barth Heyerdahl

Lik lønn for likt arbeid?

Gjennom Nordlys sin undersøkelse er kommunen kikket i kortene, og nå bør man bruke muligheten til å rydde opp.

Kvinnelige ledere i Tromsø kommune tjener i snitt 23.785 kroner mindre enn sine mannlige kolleger. Det går fram av en undersøkelse Nordlys  har gjort, basert på offentlig innsyn i lønna til samtlige enhetsledere, seksjonsledere, stabssjefer, avdelingsdirektører og administrasjonssjef. En av dem som har reagert på lønnspolitikken, er Berit Mathisen. Hun sa opp jobben som enhetsleder i kommunen, da hun opplevde at hun ble lønnsdiskriminert.

Lik lønn for likt arbeid har vært en av hovedparolene i 8.marstog siden 1975, FNs kvinneår. Det er 43 år siden, likevel sliter vi jevnt over, både i privat og offentlig sektor, med lønnsforskjeller som i mange tilfeller ikke har utgangspunkt i noe annet enn kjønn.

Vi har fått likestillingslov og, som det første landet i verden, eget likestillingsombud. Vi liker å kalle Norge for verdens mest likestilte land. Men med jevne mellomrom slår glansbildet sprekker. Og da gjelder det gjerne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, ofte for samme utførte arbeide.

SSB sin årlige oppsummering viser at menn fortsatt tjener mye mer enn kvinner, og at dette bildet ikke endrer seg. Fjorårets tall forteller at mens kvinner i gjennomsnitt tjente 40.860 kroner månedlig, var lønna til menn 47.140. Inne i disse forskjellene vet vi at det også ligger lønnsdiskriminering som har med kjønn å gjøre.

Når det kommer til lederlønninger, er bildet enda klarere. Kvinnelige ledere tjener mindre, også der hvor arbeidet er likt, eller, etter likestillingsloven, kan sidestilles. Svært ofte ser vi at menn i «harde» yrker, av for eksempel teknisk eller økonomisk karakter, tjener bedre enn kvinner i «myke» helse og omsorgsyrker. Men loven påbyr lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn, og det er verdt å merke seg at den også sier at det ikke er noe i veien for å sammenligne lønn på tvers av fag og tariffgrenser.

Det blir gjerne hevdet at en av årsakene til at lønna for kvinnelige ledere er lavere, er at de er mer beskjedne og ikke så frampå i forhandlingene med arbeidsgiver. Det er en elendig forklaring. Arbeidstakere blir ikke mer profesjonelle og dyktige i jobben sin, om de bare er hardere på egne lønnskrav. Her kan forholdet snarere være motsatt. Og det er fortsatt slik at det er arbeidsgiver som fastsetter lønnen, og dermed har ansvaret for at likestillingsloven ivaretas.

Kvinner oppfordres gjerne til å ta lederstillinger. Den enkleste, og mest innlysende, drivkraften for å få flere kvinnelige ledere, er at de lønnes likt med mannlige kolleger.

Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg i Tromsø kommune sier det er mange forskjellige kriterier som ligger til grunn når lønningene fastsettes, men at kjønn ikke er et av dem. Det skulle nå også bare mangle. Men gjennom Nordlys sin undersøkelse er kommunen kikket i kortene, og nå bør man bruke muligheten til å rydde opp. Tallene viser svære gap i enkelte tilfeller. Både ansatte og fagforeninger bør ta ballen, men lønnsdiskriminering er det først og fremst arbeidsgivers soleklare plikt å avskaffe.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse