Å sitte på gjerdet med munnen lukket, er feil strategi. Det har disse djerve damene forlengst forstått.

Alt hun har gjort, er å påpeke helt åpenbare problemstillinger i innvandrings og integreringsdebatten. I retur har Eliana Lakis fått grov hets og trusler. Tromsøkvinnen som har engasjert seg aktivt i humanitært arbeid blant flyktninger og asylsøkere, som dro til Hellas da flyktningekrisen sto på som verst for å hjelpe dem som kom seg levende over Middelhavet, og som er svært opptatt av barn og unges integrering og muligheter i det norske samfunnet, får nå hatefulle kommentarer på grunn av sine ytringer.

Hun har sagt at folk som kommer hit til landet, må bidra aktivt selv for å skape seg en ny tilværelse, og hun har tatt opp utfordringer vi har med integreringen, ikke minst det faktum at mange ikke kan norsk etter flere år i landet. Og hun har bedt imamene heve stemmen og vise motstand mot islamistisk terror.

Men å si høyt det alle ved selvsyn kan se, gjør man ikke ustraffet i den opphetede og polariserte innvandringsdebatten. Lakis har opplevd sjikane og ubehageligheter fra både venstre og høyre fløy, og også fra innvandrere som oppfatter henne som en trussel. Selv mener hun at mange ikke forstår hva hun mener, men hun medgir at mange også misforstår henne med vilje.

- Mitt poeng er at vi må tenke nasjonen som helhet og vi må tenke langsiktig. Hvordan skal mennesker med en annerledes kulturell bakgrunn enn den norske møtes? Hvordan skal vi kunne leve godt sammen? Noen ser ut til å tro at vi løser problemene ved bare å snakke positivt og pent om hverandre, men vi er nødt til å forstå og snakke om utfordringene, for de er der. Dette er en helt ny problemstilling for nordmenn. Vi kan ikke bare late som om den ikke eksisterer, sier Eliana Lakis.

Selv kommer hun opprinnelig fra Libanon, hun snakker flytende arabisk, og er fullt ut i stand til å forstå  de sexistiske kommentarene og ukvemsordene som i en del tilfeller har blitt slengt etter henne på gata. Men hun vil ikke tie. For henne er dette en viktig kamp, for likestilling, for det liberale og demokratiske Norge. Men den koster.

 Eliana Lakis er ikke alene om å oppleve dette. Sterke krefter er raskt i sving for å stemple, stigmatisere og skape en slags moderne” folkefiender” av de som ytrer seg politisk ukorrekt. For kvinner som ikke er norske av opprinnelse, kan dette bli spesielt vanskelig. Muslimske kvinner som har andre meninger enn det som forventes av dem, er særlig utsatt. Det kan få store konsekvenser å bryte ut av æreskultur og tradisjoner, og det er lite hjelp å få hos den kompakte majoritet: nordmenn som egentlig er enige i budskapet, men som ikke tør å si det høyt og offentlig av redsel for å bli utsatt for den samme stigmatiseringen.

Det er en beundringsverdig standhaftighet over kvinner som Mina Bai, eks-iransk blogger og kommentator, som advarer mot kvinneundertrykkingen i islam, eller forfatteren Amal Aden, opprinnelig fra Somalia, som tidvis har vært nødt til å leve med politibeskyttelse på grunn av sine meninger og ytringer. De tar på seg en svær byrde fordi de verdsetter demokratiet, etter smertelig å ha erfart det stikk motsatte.

Noen har også vært nødt til å forlate landet. Filmskaperen Deeyah Khan er en av dem. Etter vedvarende press fra konservative muslimer og trusler pakistansk moralpoliti, fryktet foreldrene for livet hennes. 17 år gammel reiste hun til London. I ettertid har hun vunnet en Emmy-pris for sin dokumentarfilm om æresdrap, og hun har også mottatt Ossietzkyprisen for sin lange kamp for ytringsfriheten. Men hun måtte altså rømme Norge for å kunne føre den kampen.

Ytringsfriheten er en av demokratiets grunnpilarer. Den skal kunne benyttes uten at mennesker blir hetset eller truet for sine meningers skyld. Paradoksalt nok er ytringsfriheten blitt svekket med sosiale mediers framvekst. For hets og trusler kan være effektiv knebling.

Nå har politiet fått den siste hatmeldingen til Eliana Lakis på bordet. Mens de gjør jobben sin, kan vi andre slå ring rundt kvinner som henne, modige stemmer i en viktig debatt. Det gjelder ikke minst våre lokale politikere. Utfordringen går herved til ordfører Kristin Røymo og resten av politikerkorpset på rådhuset. Å sitte på gjerdet med munnen lukket, er feil strategi. Det har disse djerve damene forlengst forstått.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
264

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
12