Og for ordførerens del, synes vi det mangler viktige elementer i dette utspillet.

Ingen ting er bedre enn at direktøren i Norges sjømatråd og ordføreren i Tromsø, hvor sjømatrådet holder til, tar til orde for at byen skal ta en ledende rolle i utviklingen av næringa. Byen har alle forutsetninger for å ta på seg en slik ledertrøye. Tromsø er en stor fiskerikommune, med sterke kunnskaps og forskningsmiljøer, samt flere forvaltningsinstitusjoner, slik direktør Renate Larsen og ordfører Kristin Røymo skriver i sitt innlegg på Nordnorsk Debatt .

Fortrinnene er mange, alt ligger til rette for å fortsette å være en ledende knutepunkt innen en næring med kolossalt potensial. Fiskeriminister Per Sandberg har som kjent en uttalt målsetting om en femdobling av produksjonen innen ganske få år.

Fiskeripolitikken er viktig, disse ambisjonene tatt i betraktning. Herunder også den lokale fiskeripolitikken. Og for ordførerens del, synes vi det mangler viktige elementer i dette utspillet. For all produksjon og videreforedling av sjømat starter et sted. I primærleddet. Hos fiskerne og fiskekjøperne. Og her har Tromsø kommune en oppgave som har fått alt for liten oppmerksomhet fra politikernes side.

Kommunen har sju fiskevær, ifølge egne nettsider. Et av dem er Tromvik. Her har lokalbefolkningen kjempet i årevis for å få utvidet moloen og ras-sikret den livsfarlige veien til bygda. Her bor det 130 tromsøværinger som ivrer etter å jobbe og bo i Tromvik.

Fiskebruket har som målsetting å omsette for 100 millioner kroner inneværende år. 30 lokale fiskefartøy leverer og sløyer fisk til en førstehåndsverdi på 30 millioner. Hadde bygda fått ny molo så hadde større fartøy også kunnet lande fisk her. Da ville verdiene som skapes her ute, av et hundretalls personer, steget ytterligere.

Veien er også en barriere. Det går mange ras hver vinter. Stengte veier er et stort problem for fiskebruket. Det selger blodfersk vare som må raskt ut på markedene. Da blir det økonomiske tapet med stengte veier betydelig. Rasfarlig vei  svekker dette næringsmessig meget viktige bygdesamfunnet på andre måter også. Folk flytter vekk fra bygda fordi skoleveien er blitt livsfarlig - etter at nettopp Tromsø kommune la ned skolen.

I Tromvik jobber 75 personer på fiskebruk og fartøyer, og omsetningen er omlag 100 millioner. Bygda har 5 offentlig ansatte. Kontrasten er med andre ord enorm i forhold til sjømatnæringens kunnskaps-, forsknings-, og forvaltningsinstitusjoner med sine hundrevis av medarbeidere inne i byen.

Utspillet fra Røymo og Larsen er interessant og betimelig. Tromsø må ta en viktig rolle. Men da må kommunepolitikerne ta primærleddet på alvor. For det er faktisk der de fantastiske framtidsmulighetene starter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

0
4

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder.

0
0