VALGDUELL: Nå gjenstår bare valgresultatet: beholder Erna makten eller sliter Jonas og Arbeiderpartiet seg til en skjør seier?

Valgkamp helt utenom det vanlige

Har Arbeiderpartiet noen lytteposter i det folkedypet det er så avhengig av, og hvis de fins, bryr man seg om varslene derfra?

Dette har vært valgkampen hvor meningsmålingene har kommet tettere enn regnbygene i august. Valgkampen hvor begrepet retorikk ble like vanlig som ordet skattelette. En valgkamp som, i skrivende stund, ser ut til å kulminere med bataljen rundt Jonas Gahr Støres formue og forvaltningen av den.

Det har vært den mest spennende valgkampen siden EU-avstemningen i 1994. Samme type «close race», samme intense debatter preget av mer eller mindre saklige argumenter. Nå gjenstår bare valgresultatet: beholder Erna makten eller sliter Arbeiderpartiet seg til en skjør seier?

Ap har likevel trøbbel. Partiet er utakt med grasrota. Hvem er Jonas Gahr Støres nærmeste rådgivere? Har partiet noen lytteposter i det folkedypet det er så avhengig av, og hvis de fins, bryr man seg om varslene derfra?

På hvilket helgeseminar greide man å klekke ut ideen om mer skatt til folket? 15 milliarder – uten å fortelle det samme folket hva pengene skal brukes til?

Det var visstnok Håkon Lie som en gang sa at Ap ikke kunne gå til valg uten å ha en god reform på programmet. Den har uteblitt i 2017. I stedet har vi fått slagordet «Alle skal med» og lovnader om økt skatt. Som en Ap-politiker sa under en samtale her om dagen: hadde man enda øremerket deler av disse 15 milliardene til viktige saker med appell, som for eksempel en milliard til bedre kreftbehandling slik at folk slipper å dra til sykehus i utlandet, ville budskapet vært enklere å selge.

For skatt er så mye mer enn inntektsskatt, det er summen av alt vi betaler i moms, kommunale avgifter, eiendomsskatt etc. Det kan høres smått ut, men det er folks hverdagsliv det handler om, og muligheten til å få husholdningens regnestykker til å gå opp. Dette forstår muligens ikke PR-strateger og rådgivere i Oslo sentrum, men denne kunnskapen burde ligge i Arbeiderpartiets ryggmarg.

Alle har dessuten ikke kommet med. Hadde det vært tilfelle, ville stemmene fra Senja, Målselv og Andøya blitt lyttet til. Stemmer som kunne fortalt Ap hvilke sjokkbølger man sender inn i små samfunn når man går med på forlik som i praksis innebærer bortfall av hjørnesteiner, enten det er hele flybaser eller helikopterhovedbaser.

Det er som om man skulle ha besluttet å flytte alt – absolutt alt – av statlige arbeidsplasser ut av Oslo, og sagt at nå får hovedstaden klare seg sjøl og «omstille seg».

Forsvarspolitikken er en katastrofe for Høyre i Troms, og partiet får som fortjent: Senterpartiet høster gevinsten. Fiskeripolitikken har vært en godt skjult hemmelighet i Ap, og SV kan nå innkassere hele lotten.

Om venstresiden, anført av Ap, skulle bli vinnere mandag,  må Jonas Gahr Støre ta med seg Sp og SV inn i samarbeidet. Han kan også risikere å bli belastet med enda et haleheng, Rødt og MDG, partier med utopi og virkelighetsflukt på programmet.

Men på den andre siden står det ikke spesielt bedre til. Venstre vil ha minst mulig med Frp å gjøre. Og Erna Solberg skal få et svare strev med å rehabilitere en dypt såret Knut Arild Hareide etter nærkontakten med Sylvi Listhaug.

Innvandringspolitikken har vært et kapittel for seg i valgkampen. Selv om undersøkelser viser at den er viktig for svært mange, har den druknet fullstendig i sirkuset rundt Sylvi Listhaug. Hun har gjort valgkampen til noe vi ikke har sett før med sine uttalelser og reiselyst. De fleste andre partiene har konkurrert om å ta mest mulig avstand fra henne og den såkalte retorikken hennes. Som om det ikke ligger et bred forlik i Stortinget bak politikken som faktisk føres.

Også Arbeiderpartiet var på dette hakket. Og sendte Støre selv og Trond Giske inn i debatten. Hvor ble det av de av partiets politikere som vet hva de snakker om og som i årevis har advart mot utviklingen i enkelte områder av hovedstaden, Jan Bøler, for eksempel?

Fra sidelinja i sosiale medier haglet kritikken mot Listhaug. De som var mest oppskjørtet over den «hatefulle retorikken» rundt gullstolen og godhetstyranniet, svarte med å kalle henne fascist, rasist, hatsk, motbydelig, sjofel, jævla kjerring  – og en rekke andre retoriske elskverdigheter. Oppskriften syntes enkel: man setter opp én språklig standard for Listhaug, og en helt annen for seg selv.

Alle, bortsett fra Frp, spilte seg av banen. Listhaug eide den til slutt. Jeg har hørt kommentatorer si at Rinkeby kan redde regjeringen.

Vel, det gjenstår nå å se. Vi går uansett en svært spennende mandag i møte.

For noen blir den dagen derpå.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer