Body bilder: 
Niqab:Plagget er ikke ønsket i tromsøskolene.
Det er nesten så man ønsker at det skulle bli riktig mange niqaber å se på campus i Breivika slik at UiT fikk «håndtere dette selv», som det står i uttalelsen.

Etter forslag fra Arbeiderpartiet og SV, gikk et stort flertall i kommunestyret i Tromsø inn for forbud  mot ansiktsdekkende plagg i grunnskole og voksenopplæring. Debatten før avstemningen var lang, og svært mange av politikerne tok ordet. Det viste til dels at saken var vanskelig for flere, men mest av alt vitnet det om hvor viktig innvandringsdebatten er for folk, og dermed også hvor viktig det er at vi ikke legger lokk på den.

Ordfører Kristin Røymo ba innledningsvis om at kommunestyret måtte snakke om saken på en inkluderende måte. En unødvendig appell, skulle det vise seg, da ingen av representantene falt for fristelsen til å forvandle seg til nett-troll på talerstolen. Argumentene var mange og varierte svært mye over spørsmålet om niqab og burka er et problem eller ikke. Men Ap og SV hadde gjort jobben sin i forslaget de presenterte, som for øvrig samsvarte mye med administrasjonens framlegg. Essensen er at vi ikke skal vente til dette blir et problem som den enkelte rektor må ta ansvaret for, men sørge for at det blir nasjonale retningslinjer for hvordan dette skal håndteres.

SVs gruppe var splittet i saken, det samme var Rødt. _ Vi diskuterer «de andre», sa Hanne Stenvaag (Rødt).

Det er feil. Kommunestyret diskuterte i aller høyeste grad oss selv, og hvilket samfunn vi ønsker oss i framtida. Vi skal ikke forby alt vi ikke liker, men det er viktig å huske på at vi faktisk har mange forbud i likestillingspolitikken allerede. Et av dem er forbud mot kjønnsdiskriminerende reklame. Brudd på markedsføringslovens bestemmelser på dette punkt kan føre til saftige bøter i hundretusenkronersklassen. Forbudet har vi innført fordi vi ønsker en utvikling mot et mer likestilt samfunn, og fordi vi vet at det ikke kommer av seg selv. Det finnes sterke motkrefter der ute.

Slik er det også når det gjelder den grovt kvinneundertrykkende skikken med ansiktstildekking. Plaggene stammer fra noen av de verste landene i verden når det kommer til likestilling. Det er utopi å tro, slik noen av Rødts representanter åpenbart gjør, at det går an å løse problemet med dialog. Hvis det var så enkelt, kan vi vel føre dialog med storkapitalen også, når den ruller inn og tapetserer det offentlige rom med sexistisk og kvinnediskriminerende reklame, i stedet for å bøtelegge den?

Kvinneundertrykking i innvandrermiljøer, og spesielt blant muslimer, er et evig tilbakevendende tema som ikke alltid har vært like lett å ta opp til debatt. Rasismestempelet har sittet løst. Men nå skjer det noe. For på sosiale medier og i det offentlige rom for øvrig trår stadig flere kvinner fra disse miljøene fram i protest mot patriarkatet. De har fått nok av undertrykking, æreskultur og sosial kontroll. De vil bestemme selv over sine liv.

De taler nok fremdeles for noen døve ører på venstresiden, men det foregår et stemningsskifte også her. Et tydelig tegn på det, så vi under demonstrasjonen mot æresvold i Oslo forrige lørdag, arrangert av innvandrerkvinner, men med Kvinnegruppa Ottar som medarrangør. Ane Stø fra gruppa, som er godt plassert til venstre i politikken, innrømmet i intervju med Dagsrevyen at venstresiden nok ikke har tatt inn over seg hvor alvorlig problemet med æreskultur virkelig er.

Demonstrasjonen kom som en følge av at en 18-årig muslimsk jente ble utsatt for drapsforsøk, som store deler av familien hennes er siktet for å ha utført.

Niqab og burka må ses i sammenheng med andre kulturelle tradisjoner som er hemmende for likestillingen. Å akseptere skikker som bryter med de politiske målsettingene om et likestilt samfunn – bare for at vi skal være tolerante – vil være et skikkelig tilbakeslag.

Forslaget om forbud mot ansiktsdekkende plagg skal behandles i Stortinget. De fleste høringsuttalelsene er positive til et forbud. Fra akademia derimot, er støtten mindre. Mens Nord Universitet i Bodø har sagt ja til forbud, sier Universitetet i Tromsø, som forventet, nei. I uttalelsen fra UiT heter det at det «ikke foreligger forskning som konkluderer med at plaggene vil forringe læringsmiljøet».

Da må det være tillatt å spørre: hvor skulle denne forskningen ha funnet sted? I Saudi Arabia? Det måtte jo nødvendigvis være i land hvor skikken er utbredt, men hvor det også finnes kvinnelige studenter uten ansiktstildekking. Videre måtte forskningen foregå over tid, men det aller viktigste: det måtte dreie seg om absolutt fri forskning, helt uavhengig av makthavere med teologi som grunnlag for lover og samfunnsbygging. Det ville med andre ord blitt et umulig forskningsoppdrag. Kvinneuniversitetet i Riyadh har mye på programmet, men kjønnsforskning driver de altså ikke med.

Det er nesten så man ønsker at det skulle bli riktig mange niqaber å se på campus i Breivika slik at UiT fikk «håndtere dette selv», som det står i uttalelsen. Men paradokset er jo at rektor Husebekk kan være imot forbud så mye hun bare vil, UiT vil likevel være gratispassasjer på en ordning som vil spare dem for mye bry, når forbudet har trådt i kraft. For det er lite trolig at Stortinget sier nei, regjeringen og Ap vil sørge for det.               

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13