JURYSYSTEMET: Jurysystemet er til behandling i Stortinget. Det blir trolig erstattet av en meddomsrett. Om det endrer på antallet domfellelser i voldtektssaker, gjenstår å se. Det vil i hvert fall bli gitt en begrunnelse for hvorfor man stemmer som man gjør. Foto: Nordlys, illustrasjon.

- Den tøtta visste hva hun gikk til

Forsvarsadvokatene har kjempet for å beholde det gamle jurysystemet, der man avgjør skyldsspørsmål uten begrunnelse. Med tanke på hvor mange irrelevante vurderinger som gjøres, blant annet moralsk begrunnet, er det på tide at vi står foran en endring.

Eller enda mer alvorlig, rapporten viste at lagretten, eller enkeltpersoner av lagretten i stor grad hadde brukt «moral» i sin bevisvurdering, noe som ble illustrert ved flere sitater: «Den der tøtta visste hva hun gikk til»,...«… og så den kjekke gutten som får livet sitt ødelagt hvis han dømmes».

I kjølvannet av den etter hvert så kjente voldtektssaken fra Hemsedal, dukker det opp en rekke bekymrede mennesker.

Tromsø-advokat Svein Kristian Wikstrøm er i Nordlys alvorlig bekymret etter at tre av lekdommerne i henges ut i sosiale medier og visst nok også trues.

Han mener at det som skjer er «livsfarlig for fortsettelsen til det norske rettssystemet» og frykter at meddommere ikke vil våge å følge sin egen overbevisning i vanskelige saker». 

Flere andre advokater har fulgt opp, med ulike vinklinger. Forsvarsadvokat Harald Stabell hevder at straffene er blitt så strenge at lekdommere kvier seg for å felle de tiltalte.

Hans kollega Brynjar Meling finner grunn til å minne jentene om at de må tenke seg om hvem de drar på nachspiel med (som om ikke ungdommer til alle tider har fått slike formaninger, og slett ikke alltid fulgt dem. Den kan kaste den første sten…)

Forsvarer for en av de frikjente, Arne Seland, som for øvrig kaller de godt voksne mennene for gutter, hevder at hans klient har måttet flykte fra landet.

NRK Dagsrevyen fulgte opp og meldte om at flere meddommere nå ber om å få slippe å stille i retten. (I samme innslag kunne de fortelle at en ringerunde tydet på at pågangen for å slippe ikke er overveldende.). Ønske om fritak er for øvrig et årgammelt problem.

La det være sagt, trussel mot dommere eller meddommere hører ingensteds hjemme.

Det er beklagelig at sånt skjer, og mange burde tenke seg om før de på Facebook (FB) deler, liker eller uttaler seg i øyeblikkets vrede og fortvilelse.

 Jeg tipper at for eksempel tidligere Trondheims-ordfører Anne Kathrine Slungård (H) hadde ønsket at hun hadde «sovet på saken» før hun skrev på FB hva hun kunne tenkt seg å gjøre med de tre frikjente mennene.

Men det som er trist med disse utspillene, er at de tar fokus vekk fra en uhyre viktig debatt som voldtektssaken mot de tre som nå er frikjent, har utløst. At du kan voldta og knapt behøve å tenke på konsekvenser.

Vi vet hvor viktig saken er når vi kan lese i Nordlys at 86 prosent av anmeldte voldtektssaker i Troms henlegges. Tallet er ikke enestående på landsbasis.

Det offentlig oppnevnte Voldtektsutvalget, som avla sin innstilling i 2008, kom ut fra forskningsrapporter til at minst 10000 kvinner mellom 24–55 år i løpet av ett år blir truet eller tvunget til sex, utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk. Da er de mest utsatte, ungdommer i tenårene, ikke medtatt.

Samtidig vet vi at rundt 99 av 100 saker ender uten fellende dom.

Med et slikt bakteppe blir mange av bekymringene som profilerte forsvarsadvokater spiller ut, i beste fall for støy å regne.

Kanskje vi burde bekymre oss mer over rapporten som riksadvokat Tor-Aksel Busch fikk overlevert i 2007 som viste at over halvparten av dem som ble dømt for voldtekt i tingretten, ble frifunnet i lagretten (og det var før straffene ble skjerpet).

Lagretten - en rettsinstans der man verken behøver å begrunne sin avgjørelse, eller oppgi stemmetall.

Eller enda mer alvorlig, rapporten viste at lagretten, eller enkeltpersoner av lagretten i stor grad hadde brukt «moral» i sin bevisvurdering, noe som ble illustrert ved flere sitater:

«Den der tøtta visste hva hun gikk til», «En ordentlig jente blir ikke igjen slik», «Pene piker gjør ikke sånt», «Synd å måtte dømme slike gutter», «… og så den kjekke gutten som får livet sitt ødelagt hvis han dømmes».

Og her snakker vi selvsagt om holdninger. Riksadvokat Tor-Aksel Busch har tidligere gitt uttrykk for bekymring for utviklingen. Det har han all grunn til. I fjor utgjorde voldtekter som skjedde i forbindelse med fest, der det gjerne er unge involvert, 39 prosent av alle anmeldte voldtekter.

Samtidig viste en rapport fra Redd Barna at ungdom mangler forståelse for hva seksuelle overgrep og voldtekt er. Jentene tar ofte mye av skylden, og bortforklarer det som skjedde.

Rapporten konkluderer med at det er stort behov for å jobbe med sex, samtykke og krenkelser på nye måter og på flere arenaer.

Hva angår jurysystemet, så er det nå oppe til behandling i Stortinget. Mye tyder på at juryen vil bli erstattet med en meddomsrett. Stabell og andre forsvarsadvokater har vært sterkt imot å fjerne det nåværende jurysystemet.

Men selv forsvarsadvokatene må kunne erkjenne at det minste både tiltalte og fornærmede må kunne kreve, er å få vite hvorfor juryen stemte som de gjorde.

Slik systemet er i dag, kan man skjønne hvorfor så få velger ikke å anmelde voldtekter.

Men da kan det kanskje være grunn til å lytte til hva riksadvokaten sa til Aftenposten tidligere i år.

«Om man ikke anmelder voldtekt, er det ikke bare en fallitterklæring for politi- og påtalemyndighet. Det er en fallitterklæring for oss som samfunn og for mann-kvinne-relasjonen. For all del: anmeld! Ellers fortsetter de jo.»

Det siste er i hvert fall en god grunn til å anmelde.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer