Denne uken er det presentert rekordtall for vinterturismen til Nord-Norge, veksten er fantastisk, med en økning på 40 000 overnattinger i Tromsø alene sist sesong.  Reiselivet blir altså stadig viktigere for arbeidsplasser og verdiskapning i landsdelen vår. 

Her har fylkesmannen i Troms passet på å gi sitt bidrag. Det er av det svært firkantete slaget, og på ingen måte konstruktivt, etter at sentrumsforeningen i Tromsø har søkt om å få ha åpne butikker tre søndager i sommer. En gang i juni, en gang i juli, og en gang i august.

Men fylkesmannen sier nei, og begrunner det med helgefreden. Men det er ikke helgefreden for turistene fylkesmannen har i tankene.

Det er omsorgen for tromsøværingene som har fått fylkesmannen til å avslå søknaden om å la turistene få handle på søndager.

Fylkesmannen er engstelig for at også de innfødte kan falle for fristelsen til å oppsøke forretningene når dørene først åpner på en søndag. Fylkesmannen velger å legge vekt på motstanden fra Handel og Kontor, som i dette tilfellet er beklagelig og lite framsynt.  

Saken må ikke blandes sammen med en generell debatt om å tillate søndagsåpne butikker i sin alminnelighet.

Tvert imot handler dette om et unntak for sommersesongen. Cruiseanløpene er ofte på søndager, og når tusenvis av besøkende møtes av stengte butikkdører og et dødt sentrum, gir det selvfølgelig ikke noe godt inntrykk av Tromsø.

Derfor er det både bakstreversk og trist at fylkesmann Bård Pedersen ikke viser smidighet og kommer reiselivet og de næringsdrivende i møte. Avslaget er pakket inn i et regelstyrt byråkrati-språk der forståelse for næringslivets behov er totalt fraværende.

Fylkesmannen er statens forlengede arm. Men det burde gå en grense for hva slags detaljert formynderi staten kan blande seg i. Om det skal være søndagsåpne butikker noen få timer en sommerlig søndag er strengt tatt noe både Tromsø og andre norske turistmål selv kan få avgjøre. Det er et lokalt anliggende, og ikke noe som skal styres av statlige myndigheter.

Tilfellet i Tromsø kan stå som eksempel på oppgaver som med fordel kan overføres til lokale myndigheter, det er ingen rimelighet i at fylkesmannen har myndighets-funksjon i slike saker. Særlig ikke når det er til hinder for å videreutvikle Tromsø som turistby.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15