UNGDOMSSKOLE: Rektor Mariann Janson ved NTG i Tromsø vil fra neste høst av etablere privat ungdomsskole i byen, med vesentlig mer vekt på fysisk aktivitet enn det som er tilfelle i den offentlige skolen. Foto: NTG

Trenger vi private ungdomsskoler?

Ville vi tillatt spesielle ungdomsskoler for elever som er faglig begavet i teoretiske fag? Gjelder andre regler hvis talentet er å løpe eller gå fort på ski?

Ville vi tillatt spesielle ungdomsskoler for elever som er faglig begavet innen teoretiske fag?

Neste høst skal Norges Toppidrettsgymnas (NTG) åpne ungdomsskole i Tromsø. Skolen vil ha plass til 32 elever, og undervisningen skal foregå i NTGs lokaler på Alfheim. Det finnes i dag slike ungdomsskoler på Lillehammer, Kongsvinger og i Bærum, og parallelt med etableringen i Tromsø, vil NTG også åpne ungdomsskole i Bodø.

Private grunnskoler er ikke uvanlig i Norge, men NTG-U, som skolen kaller seg, skiller seg på et punkt fra Steinerskolen og andre private grunnskoler. For her må søkerne kvalifisere seg via opptaksprøver. Inntakskravene skal være fysiske tester og ferdigheter.

Metoden etterlater mange spørsmål. For dersom det er talenter man speider etter, hvordan kan man vite hvem som er det i en alder av 12 år? Det finnes mange toppidrettsutøvere som ikke var selvsagte kandidater i sin idrett i så ung alder. Det har med manglende fysisk utvikling og teknikk å gjøre. Såkalte «late bloomers» fins innen idretten som overalt ellers.

På den annen side er det positivt å etablere tilbud for barn som ønsker å drive mer med idrett. Den norske skolen trenger mer fysisk fostring, den kritiseres stadig vekk for å preges av stillesitting og fysisk passivitet. Mange elever trenger – og ønsker – mer fysisk aktivitet. På den nye ungdomsskolen får de hele 90 minutter av det hver dag.

Men med dette skoletilbudet beveger vi oss vekk fra den norske enhetsskolen, systemet der alle stiller likt, uavhengig av familiens økonomiske status. Man kan si mye om den norske enhetsskolen med alle sine mangler og skavanker, men fra den ble innført i 1936 har den hatt den suksessen at også unger fra mindre bemidlede hjem har fått sin rettmessige skolegang og utdanning.

Med NTG-U er det annerledes. Selv om skolepengesatsen ikke er kolossal, vil 20.000 kroner i året for mye for mange. Ergo vil de som ikke har foresatte som kan betale 2000 kroner per måned i skolepenger, stenges ute fra tilbudet. Foreldrenes økonomi blir avgjørende. Det er et tankekors.

Et annet spørsmål er om vi ville tillatt spesielle ungdomsskoler for elever som er faglig begavet innen teoretiske fag?  Eller gjelder andre regler hvis talentet er å løpe eller gå fort på ski?

Den store regningen for denne ungdomsskolen, som alle andre private skoler, betales av det offentlige. Skolepengene dekker på langt nær det undervisningen koster. Til syvende og sist er spørsmålet om vi trenger flere private tilbud eller om vi ikke heller burde bruke pengene på å styrke den offentlige skolen.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer