Troms viser vei med forsvarsforlik

Vi er enige: 1. Nordområdene er sikkerhetspolitisk utsatt. 2. Norge må ha et sterkt nasjonalt forsvar. 3. Norge kan best forsvares i og fra nord. 4. Forsvaret må styrkes, spesielt i nord. 5. Alliert forsterkning må sikres – særlig i nord.

Det er vanskelig å være uenig om dette. Derfor bør det heller ikke være så vanskelig å enes om viktige stridssaker i den nye langtidsplanen, som Stortinget skal vedta i høst. I forsvarsfylket Troms har vi, med Tromsdokumentet som ble offentliggjort onsdag, vist mer enn vilje: Vi har inngått et forsvarspolitisk forlik. Vi har ikke sett bakover. Vi har ikke sett på partilinjer. Vi har sett framover. Vi har sett på hva som trengs. Og ikke minst: Vi har sett på forsvaret av Norge, ikke Forsvaret i Nord-Norge.

Et bredt forlik må sikres også i Stortinget. Det er nødvendig for å få flertall, og vel så viktig: Det er maktpåliggende at utviklingen av vår militærmakt er bredt forankret i vår nasjonalforsamling.  Vi har skissert gode løsninger. Utenriks- og forsvarskomiteen inviteres til å følge dem, gjerne: Forbedre og forsterke dem. Uten å skjele til hvem som har foreslått hva tidligere. Uten at konkrete enkeltforslag skal hindre kloke, helhetlige løsninger. For et forsvar av hele landet som må at sitt logiske tyngdepunkt i nord. Her hvor det kan skapes størst kampkraft, med bærekraft.

Vi har utarbeidet Tromsdokumentet som et tverrpolitisk innspill til Stortinget. Det er ingen motmelding eller alternativutredning. Det er en nøktern vurdering som tar utgangspunkt i realiteter sett fra nord. Virkelighetsoppfatninger som fortoner seg forskjellig fra Oslo til Ofoten, fra Myntgata til Målselv, fra Stortinget til Setermoen. Desto viktigere er det av vi i nord sier klart – og samlet – fra; vi som mer enn de fleste lever med både trussel og forsvar.

Vi har tillatt oss å komme med kloke og konstruktive innspill. Vi peker på svakheter og logisk brist i både Forsvarssjefens fagmilitære råd og regjeringens langtidsproposisjon. Vi bygger på begge; vi kommer ikke med et alternativ. Mer et korrektiv. Når vi ser det samme som mange andre har sett, at flere av forslagene verken skaper økt kampkraft eller bærekraft for Forsvaret, styrket forsvarsevne i nasjonen eller militær tilstedeværelse i nordområdene.

Vi forventer at Tromsdokumentet blir lagt merke til. Det vil sikkert bli harselert over av militære rikssynsere og nedvurdert av sentrale byråkrater. Men dette er politikk, og politikere har noen ganger evne til både sunn fornuft og kloke beslutninger. Som noen ganger vil overprøve både uheldige militære råd og uholdbare politiske forslag. Det er der vi er nå, to måneder etter at regjeringen la fram sitt planforslag, tre måneder før Stortinget skal vedta ny langtidsplan: Fastlåste posisjoner må fravikes; kloke løsninger må finnes. Som så ofte ellers finnes i nord.

Vi har en veldig enkel tilnærming, som gir en åpenbar løsningsretning. Vi kan ikke utelukke at Norge blir viklet inn i en militær konflikt, så gar krig – til og med på norsk territorium. I så fall er det mest sannsynlig at den vil utspille seg i nord; innenfor det russiske bastionforsvaret som omfatter både Troms og Finnmark. All fornuft tilsier da at Forsvaret må være som sterkest her, både som en krigsforebyggende terskel og som en stridende styrke; alene og sammen med våre allierte. Slik var det før, sånn er det nå.

Derfor må Forsvaret som sådan styrkes, og det må styrkes aller mest i nord – i alle domener. Vi trenger både kampfly og ubåter. Vi får et sterkt luftforsvar, og Marinen styrkes, selv om den er uforsvarlig liten. Enda mer uforsvarlig er det at Hæren har fått forvitre så mye – og at den ikke, uten noen som helt opphold, ikke forsterkes. I første omgang må det skje med de anskaffelser Stortinget allerede har vedtatt, med kampluftvern og artilleri, med oppgradering av Leopard stridsvogn. Den alt for neglisjerte, men høyst nødvendige, troverdige territorielle terskelen må også forsterkes med etablering av en mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen. Vi har ikke råd til ikke å forsterke landmakten også i Vest-Finnmark.

Vi bygger våre samlede vurderinger og forslag både på Forsvarssjefens råd og regjeringens forslag. Vi kan slutte oss til det meste i begge, men er uenige i enkeltforslag, og vi er sterkt kritiske til deler av begrunnelsen for noen av de mest konsekvenstunge forslagene. La oss ta de viktigste forslagene der vi har et klart annet syn enn regjeringen:

Landforsvaret: Vi ser ingen grunn til at vedtatte investeringer i modernisering av Hærens kampkraft skal utsette i påvente av en eventuell landmaktutredning. All tilgjengelig kunnskap om landmakten tilsier at vedtakene er riktige, og vi vet at det er ikke er mer tid å spille.

Luftforsvaret: Vi ser ingen fornuft i å samle alle Hærens helikoptre på Rygge, for å styrke en formelt sett sivil terrorberedskap i Sør-Norge på bekostning av nødvendig militær beredskap i nord. Det må samtidig bekreftes at Hovedbase helikopter videreutvikles på Bardufoss.

Kystforsvaret: Vi gir ikke økt kampkraft å legge den reaksjonssterke, og eneste profesjonelle, kapasitet i landsdelen – og den eneste i Forsvaret spesialisert for det viktige kystdomenet: Kystjegerkommandoen. Ei heller er det betryggende å legge ned Sjøheimevernet.

Allianseforsvaret: Vi ser ingen som helst logikk i å legge ned Åsegarden som stortingsvedtatt, øremerket alliert treningssenter, samtidig som regjeringen så sterkt betoner nødvendigheten av økt trening i nord. Åsegarden må videreføres og utvikles; realistiske alternativer finnes ikke.

Fagmiljøer: Vi deler regjeringens syn på verdien, også i et bærekraftperspektiv, på å styrke samlede fagmiljøer. Ett slikt er ved Hovedbase helikopter på Bardufoss, som må styrkes. Et annet er ved CRC Sørreisa, hvor Luftforsvarets programmeringssenter har logisk plass.

Troms+. Vi er politikere fra forvarsfylket Troms. I sikkerhets- og forsvarssammenheng har fylkesgrenser ingen betydning. Troms er et tyngdepunkt for forsvaret av Norge, men tyngst sammen med den eksisterende infrastruktur og kapasitet i Ofoten og Vesterålen. Derfor har vi introdusert begrepet Troms+: Troms pluss disse militære kjerneområdene i det nordlige Nordland. Forsvarsmessig er det logisk også å inkludere Porsanger i Vest-Finnmark.

Troms+ gir troverdighet til forsvaret av Norge. Styrking av forsvaret her vil gi klare signaler, til en eventuell motstander, men også til våre allierte. Vil vi ikke selv prioritere forsvaret der det trengs som mest, kan vi ikke forvente at andre kommer oss til unnsetning.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer