Johan Castberg-feltet og Tromsbanen passer som hånd i hanske – og er dessuten en fantastisk mulighet for nordnorsk næringsliv, byggenæringen og leverandørindustri, skrive Einar Sørensen. Foto: Avisa Nordland / Statoil

Tromsbanen og Johan Castberg: to sider av samme sak!

Tiden for endeløs diskusjon om navn på nyfylket er over. Nå krever vi handling – og her har vi den store og gyldne mulighet til å få en jernbane Narvik-Tromsø på plass innen 2030!

Statoils beslutning om å sette i gang utbyggingen av  Johan Castberg-feltet 240 km vest for Hammerfest til en kalkulert kostnad til ca. 50 milliarder NOK, er en enorm mulighet også for å bygge  Tromsbanen Narvik-Tromsø  innen 2030.

Johan Castberg-feltet og Tromsbanen passer som hånd i hanske – og er dessuten en fantastisk mulighet  for  nordnorsk næringsliv, byggenæringen og leverandørindustri.

Statoil regner med utbygging av Johan Castberg slik at feltet kan settes i produksjon fra 2022 av. Det vil skape 1800 årsverk i Nord-Norge i utbyggingsperioden, og  500 arbeidsplasser i driftsfasen på minst 30 år – dvs. frem mot 2050. Prosjektet har to klare nordnorske vinnere: Hammerfest som forsyningsbase og Harstad som driftssenter.

Like viktig er det at Statoil har klart det kunststykke å halvere kostnadene for utbyggingen, som opprinnelig var ventet å komme på 100 milliarder NOK – men som nå er i underkant av 50 milliarder NOK!

Mye av arbeidet må bestå i ny infrastruktur, dvs. akkurat den type arbeid som Tromsbanen forutsetter. Tidsmessig er dette nesten perfekt for Tromsbanen.  Utbyggingen av Johan Castberg skal være avsluttet i 2022. Da bør startskuddet gå for byggingen av Tromsbanen – slik at de bedrifter og arbeidsplasser som er skapt via Statoils prosjekt kan gi seg i kast med å få Tromsbanen på plass. 

Dette er faktisk mulig. Jernbanedirektoratet setter nå i gang med sin oppdaterte kostnads-vurdering av jernbanen i Nord-Norge – med den tilføyelse at start på delstrekninger også skal vurderes. Det er her Tromsbanen stikker seg frem. Denne vurderingen skal legges frem for Stortinget i 2021/2022 i forbindelse med rulleringen av Nasjonal Transportplan 2018-2028.

Stortinget bør da gi et enstemmig klarsignal for Tromsbanen – ikke minst fordi de åpninger vi ser via Statoil er så viktige. For nordnorsk næringsliv, byggesektoren og leverandørindustrien vil man få en dramatisk forlengelse av virksomheten.

Først de fem-seks årene for Statoil og så sju-åtte år med å bygge Tromsbanen. Tenk på den enorme gevinsten begge programmene kan høste!  Ikke minst fordi stordriftsfordelene er så mange, med store og godt begrunnede muligheter til  å få bygget ut Tromsbanen til en rekordlav kostnad.

Pr. i dag er situasjonen den at utbygging av jernbane i Norge ligger på kostnadstopp i Europa. Tromsbanen kan faktisk bryte ny vei her, ved at offshorenæringens kompetanse aktivt trekkes inn i hvordan vi kan bygge og drive jernbane på en ny måte. Det har mange snakket om – men hittil uten resultater.

Tromsbanen er sammen med  Johan Castberg de eneste nye store prosjekter  med enorme ringvirkninger for landsdelen.  Dette vil være banebrytende for  grensesprengende nytenkning, fordi så mange viktige brikker i tid er sammenfallende.

Jeg tenker herunder ikke minst på den spennende ide bak Johan Castberg om å utpeke Harstad og Hammerfest til to viktige sentra i det nye fylket Troms og Finnmark. Harstad må derfor inn i jernbaneplanene med en linje fra Narvik slik vi i Tromsø kommunes jernbane-utvalg hele tiden har arbeidet for.

Og la oss sette dette inn i Nordområde-perspektiv:

Finland  går  inn for jernbane Rovaniemi – Kirkenes  –  med følgende punkter som basis: 

  • Etablering av «Self-sustainable Arctic Industry Corridor»
  • Mulighetsstudie med norsk støtte fullføres 28/2-2018
  •  «Arctic link» Rovaniemi –Kirkenes: 520 km – kostnad: 18 – 27 MRD NOK
  • Malm, fisk, utnyttelse av nordnorsk gass til togdrift og eksport
  • EU Kommisjonen aktivt koblet inn – bruk av TEN-T-programmet
  • Prosjekt skal fremmes i Nordisk Samarbeidsforum for jernbane i 2018

Tromsbanen, Ishavsbanen – og Johan Castberg  er i sum  den første skikkelige sak som våre politiske ledere i det nye storfylket Troms og Finnmark straks kaster seg over. For Troms/Finnmark  som  Norges mest internasjonale fylke med grenser mot Russland, Finland og  Sverige vil et slikt  transportsystem være av vital betydning med en enorm samfunns-økonomisk nytte og fremme av samarbeidet i Barentsregionen

Fylkeslederne i Troms og Finnmark må derfor straks ta  initiativ til et  fellesmøte med Statoils utbyggingsledelse og Jernbanedirektoratet for å sette i gang en prosess hvor de to programmene kan utnytte hverandre på en måte som vil danne skole for resten av Norge.

Tiden for endeløs diskusjon om navn på nyfylket er over. Nå krever vi handling – og her har vi den store  og  gyldne  mulighet til å få en jernbane Narvik-Tromsø på plass innen 2030!

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer